– Ja, det stemmer det. Det kom litt overraskende. Jeg følte meg veldig normal på dagen, egentlig. Så var det bare akkurat da jeg tok på meg skøytene og gikk ut på banen at det kom brått på. Det ble et kanskje mer stressende løp enn jeg hadde håpet, sier Ragne Wiklund foran sesongens andre verdenscuphelg – på hjemmebane i Stavanger fredag til søndag.

I slutten av februar forrige sesong vant Ragne Wiklund som første norske kvinne gullmedalje i distanse-VM. På 1500 meter i «boblemesterskapet» i Heerenveen var hun med 1.54,61 hele 42/100 foran amerikanske Brittany Bowe på 2. plass.

Ni måneder senere – for en uke siden – endte hun på 12. plass på samme distanse i polske Tomaszów Mazowiecki, 3,32 sekunder bak seirende Miho Takagi fra Japan – og drøyt 2,5 sekunder bak Brittany Bowe på 2. plass. Landslagstrener Edel Therese Høiseth mener det ikke var så overraskende. Ragne Wiklund påpeker at hun endte på samme plass (11. plass) på samme distanse i verdenscupstarten forrige sesong – kort tid før VM-gullet.

– Det er helt naturlig. Hun skulle møte de hun hadde slått, og noen hun ikke hadde slått (Takagi). Nerver vil det alltid være. Men Ragne vil ikke gå dårligere på grunn av det, sier Edel Therese Høiseth.

Det siste som svar på spørsmål om det som nå skjedde, kan skje igjen – i OL.

– Nei gud, det håper jeg ikke. Det var ikke så ille. Jeg var mer nervøs da jeg var liten og regner med at jeg har lagt det bak meg nå. Det er i alle fall planen, sier Ragne Wiklund med tanke på et reprisescenario.

Hun har per i dag, foran verdenscupens 5000-meter i Sørmarka Arena fredag kveld, til hensikt å gå så å si alle distansene i OL: 3000 meter 5. februar, 1500 meter 7. februar, 5000 meter 10. februar, lagtempo og kanskje 1000 meter som «bonus» 17. februar.

– Jeg får forhåpentligvis velge og vrake, sier hun betinget av hvorvidt kvalifiseringskravene innfris.

Samtidig understreker Ragne Wiklund at hun fortsatt er i en utfordrerposisjon.

– Ser man på tidene og personlige rekorder, er jeg jo det, sier hun.

På spørsmål om verdensmestertittelen hennes på bakgrunn av det kan karakteriseres som en «one hit wonder», er imidlertid svaret hennes et lynskarpt «nei».

Edel Therese Høiseth sier at hun og det øvrige trenerapparat mener Ragne Wiklund har størst sjanse på 3000 meter (4. plass i Polen), men tror også 1500 og 5000 meter «kan bli veldig bra». Det kan være lett å glemme, som Ragne Wiklund faktisk har gjort, at hun et par timer etter gullviraken i Heerenveen gikk inn til 6. plass og med 6.58,76 satte personlig rekord på kvinnenes lengste distanse.

– Vi måtte føre inn «persene» våre her om dagen, og så kunne jeg ikke min personlige rekord på 5000. Så det løpet har også gått i glemmeboken, sier hun.

– Jeg vet ikke hva jeg kommer til å være best på. Jeg har ikke trent så mye fart i år på grunn av kragebensbruddet. Jeg regner med at farten vil komme utover sesongen. Jeg hadde en liten skade (strekk) i fjor også. Men det kom etter hvert, tilføyer Ragne Wiklund.