– Skal jeg være helt ærlig, tror jeg «ja». Men - jeg kommer ikke til å satse på det. Jeg kommer til å springe alt jeg har i en EM-finale, og ta den beste tiden jeg får, svarer han på spørsmål om vinnertiden hans i Berlins Olympiastadion 9. august 2018 vil være tilstrekkelig for å ta et nytt gull i Münchens OL-stadion 19. august klokken 22.00.

– Men - skulle jeg stått på utsiden og satt en «bet», ville jeg si at 47,64 er nok, tilføyer han.

Karsten Warholm vant sitt første VM-gull på 400 meter hekk i London for fem år siden med tiden 48,35. Ett år senere vant han sitt første - og hittil eneste - EM-gull med tiden 47,64, som er 1,7 sekunder «saktere» enn verdensrekordtiden 45,94 hans fra OL-finalen 3. august i fjor.

I 2019 vant han sitt andre VM-gull i Doha med tiden 47,42 sekunder.

Karsten Warholm ledet langhekkfinalen i VM for tre uker siden en god stund, før han sprakk så det suste og endte på 7. plass med 48,42 sekunder - etter 48,00 i semifinalen. Alison dos Santos vant Brasils første VM-gull- og medalje i friidrett på 46,29, som er tidenes tredje beste tid.

Men det spiller ikke stor rolle med tanke på Karsten Warholms mulighet for å forsvare EM-tittelen. Kun en europeisk konkurrent var raskere enn ham i VM-finalen, Wilfried Happio (23). Franskmannen satte personlig rekord med sterke 47,41 - etter å ha «perset» med 48,14 i semifinalen.

Da han vant det franske mesterskapet i Caen med «pers» 48,57 i juni, gjorde han det med en bandasje over venstre øye. Årsak? Noen minutter før start trengte en tilskuer seg inn på banen og slo Happio med knyttet neve. Motivet for overfallet skal ifølge Runner’s World være ukjent.

– Happio løp på 47,14 i Oregon (Eugene), så man kan også bli overrasket. Nivået er nok høyere nå enn det var i Berlin, påpeker Karsten Warholm under pressetreffet i regi av friidrettsforbundet tirsdag - der det offentliggjorde en fire år lang forlengelse av generalsponsoravtalen med Extra.

– Det er folk i Europa som kan springe 400 meter hekk, så det gjenstår å se. En av grunnene til at vi driver med dette, er jakten på spenning. Så det er fint at utfallet ikke er gitt. Da hadde vi ikke trengt å møte opp, svarer Warholms trener Leif Olav Alnes på 47,64-spørsmålet.

Estlands Rasmus Mägi endte sist i finalen i Eugene-VM, på plassen bak Warholm, med 48,92.

2016-europamester Yasmani Copello (35) fra Tyrkia kom ikke så langt, etter 49,83 i forsøksheatet og 51,49 i semifinalen.

Warholm gjentar «ja», han tror 47,64 vil holde til seier - men også at han kommer til å løpe som om det skulle være 47 blank. Konfrontert med at han liksom ikke vil slippe unna med det, 45,94 er tiden han alltid vil bli målt mot, svarer han at han aldri vil bytte bort den mot noe som helst.

– Men det har gjort livet litt vanskeligere også. Det har ikke bare gjort det bedre, sier han og ler på karakteristisk vis.

– Hvor langt er 1,7 sekunder (avstandsforskjellen 47,64/45,94)?

– Det er vel 11 til 12 meter med farten jeg har mot slutten. Minimum 10 meter. 47,81 er tiden (Yasmani) Copello fikk i finalen i Tokyo. Så det var det var ganske «lugnt» bak, svarer Karsten Warholm.

Tyrkeren, født i Cuba og med «pers» 47,81 fra 2. plassen i EM-finalen 2018, var beste europeer bak Warholm i OL-finalen, med 6. plass - foran estlenderen Rasmus Mägi på 7. plass (48,11) og italieneren Alessandro Sibilio (48,77) på sisteplass.