– Jeg har brukt lang tid på å bestemme meg for om jeg skal fortsette eller ikke, innledet Kjetil Borch henvendt til ro-kolleger og media da Norges Roforbund presenterte sine landslagsutøvere og planer foran 2022-sesongen ved Årungen rostadion torsdag.
– Jeg har bestemt meg for ikke å dra så mye på byen, og fortsette med roing, tilføyde han og smilte skjevt.
Den bestemmelsen har sittet langt inne hos Borch, som vant OL-bronsemedalje i dobbeltsculler med Olaf Tufte i 2016, sølv i single i Tokyo i fjor høst og i tillegg kan vise til to VM-gullmedaljer, ett EM-gull og tre EM-bronsemedaljer.
– Jeg var såpass, på godt norsk, dritt lei roing, idrett og alt sammen etter OL. Det tok over et halvt år før jeg fant tilbake til gleden, og uten gleden er det ingen vits å prøve, sier han etter å ha svart «veldig» på spørsmål om hvor sterkt han tvilte på om han ville fortsette å ro.
– Hvordan er det mulig å bli dritt lei av å vinne sølvmedaljen i OL?
– Arbeidsforholdene vi har hatt under pandemien. Måten norsk idrett er blitt behandlet, tilrettelegging av muligheter for oss som er avhengig av å trene i utlandet. Kompensasjonsordninger som ikke kom, vi er ikke underlagt en pensjonsordning, ingen form for sikkerhetsnett – vi stiller så å si i køen av arbeidsledige på Nav, svarer Kjetil Borch.
– Det kostet veldig mye frem mot OL. Vi fikk ikke lov til å trene her ute (på Årungen), for da krysset vi kommunegrenser, påpeker han.
Luften gikk derfor fullstendig ut av ham etter suksessen i OL, som ble utsatt ett år på grunn av pandemien. Han uttrykker det slik: – Når alt «slipper», ble det sånn at «jeg har ikke lyst til å fortsette».
Han var åpenbart forberedt på at lysten til å gjøre noe helt annet ville inntreffe.
– Nå har jeg hatt ferie i nesten åtte måneder. Jeg har pusset opp hjemme, har vært mye i utlandet. I Italia, Frankrike og Karibia. Reist i Norge. Da jeg satt på rommet mitt i Tokyo poppet det opp en sånn konkurranse (på skjermen), jeg og tre kompiser vant en fire dager eksklusiv skjærgårdstur i Danmark. Jeg har virkelig koblet av, forteller han.
– Du har hatt råd til det?
– Ja, jeg har lagt opp penger til det de siste årene, fordi jeg visste at jeg ville være såpass sliten, svarer han.
– Hvor stor har reisekassen vært?
– Rundt hundre og femti tusen, og så har jeg gjort noen gode aksjeinvesteringer. Avkastningen ble ferie, røper Kjetil Borch.
Han var gjennom sin femte operasjon for tre uker siden. Denne gangen an menisken. Den gikk bra, men han dropper verdenscupregattaen i Poznan om to uker. Han er ambivalent til at Norges nye landslagssjef, nederlenderen Mark Emke, har måttet droppe høydeleir i utlandet. Årsaken er er forbundets skrale økonomi og at klubbene, som Borchs Hortens roklubb, ikke har råd til å betale en egenandel på 150.000 kroner – mot normale 75.000 – for hver av sine landslagsutøvere til å dekke det.
Nå blir det Juvass i stedet. Borch betegner det som suboptimalt med tanke på været som kan herje i Jotunheimen. Han er imidlertid generelt sett ikke fan av høydetrening. Han kuttet den ut etter 2017. Siden har prestasjonen «bare gått i været».
– Jeg har en oppskrift som fungerer veldig bra, sier Kjetil Borch – som også mener det er bra at det kun er to år til neste OL.
– Det er nok til å ha stålfokus, sier han.