På papiret er det forbundets største økonomiske smell noensinne, men NFFs økonomidirektør Kai-Erik Arstad vurderer det ikke slik.

– 21,5 millioner er planlagt bruk av egenkapital, så det er ikke et negativt avvik. Vi vurderer overforbruket til 18,2 millioner. Noe annet ville vært rart, sier Arstad til VG.

– Men dette er topp tre, ja, humrer han.

Økonomidirektøren tar ikke lett på underskuddet, men rangerer underskuddene fra 2009 og 2019, begge på rundt 28 millioner, som større. Regnskapet er godkjent av forbundsstyret og skal nå behandles av fotballtinget kommende helg.

SMELL: Økonomidirektør Kai-Erik Arstad i Norges Fotballforbund (t.v.) og fotballpresident Lise Klaveness på VM-kvalikkamp mellom Norge og Kosovo i Sandefjord. Til høyre: Visepresident Ane Guro Skaare-Rekdal. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Kostnadene ballet på seg i 2022:

  • Ståle Solbakken fikk millionbonus og forsterket støtteapparatet på herrelandslaget.

  • Flypriser og kostnadsøkningen for hotell og bespisning har vært dyr.

  • Martin Sjögren og hans team på kvinnelandslaget fikk fyken etter EM-nedturen.

  • Karl-Petter Løken erstattet Pål Bjerketvedt som generalsekretær.

Sluttpakkene på over fem millioner kroner handler i all hovedsak om Bjerketvedt, Sjögren og hans assistent Anders Jacobson, bekrefter Arstad.

DYR NEDTUR: Martin Sjögren på vei for å møte pressen etter braktapet mot England i EM. Foto: Jostein Magnussen / VG

I årsrapporten erkjenner forbundet blant annet «stort overforbruk» på landslagenes aktivitet.

– Dette er et ekstraordinært år post covid hvor pri én har vært å få i gang aktiviteten igjen, forklarer økonomidirektøren.

Hele summen blir tatt av egenkapitalen. Den har krympet fra 170 til 130 millioner det siste året.

– Fotballforbundet har solid og god økonomi, men hvis du vil ha den mest dramatiske vinklingen, så gjør likviditeten at vi ikke kan holde på sånn fremover.

– Om prisene fortsetter å stige på opphold og reiser, så kan det hende at vi må kutte aktivitet i høst.

NFF har i praksis har hele 400 millioner kroner stående på bok, men også mye gjeld.

Arbeidskapitalen er på 17 millioner, og det er ikke mye for en så stor virksomhet som vår, vurderer Arstad.

Ifølge regnskapet brukte de norske fotballandslagene og talentutviklingen hele 22.981.645 kroner mer enn planlagt i fjor.

  • Kvinnelandslaget hadde et overforbruk på 9,5 millioner kroner. Sluttregningen for et år med EM-fiasko ble 44,9 millioner i stedet for de budsjetterte 35,4 millioner kronene.

  • Herrelandslaget brukte 6,4 millioner mer enn budsjettert på veien mot de to tapene som ødela seieren i Nations League-gruppen. Forbruk: 47,3 millioner. Budsjett: 40,9 millioner kroner.

  • Aldersbestemte landslag og spillerutvikling kostet NFF nesten 7,1 millioner kroner mer enn beregnet. Budsjettet på 53,5 millioner ble til et forbruk på 64,3 millioner. Her opplyser i NFF i en pressemelding at over to millioner kroner av minuset kom fra økt aktivitet for U 21-landslaget for herrer, som kvalifiserte seg for EM-sluttspillet.

0–2: Norge og Erling Braut Haaland tapte mot Serbia og kunne se langt etter seier i Nations League-gruppen. Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

Sprekken på nærmere 10 millioner for kvinnelandslaget forklarer NFF slik:

  • To millioner i feilbudsjettering i EM. Det går på hva UEFA dekker av kostnader (her var det tilsvarende positivt avvik på inntektssiden).

  • To millioner skyldes høyere aktiviteter, som ekstra treningskamp og mer charterfly.

  • Tre millioner skyldes dårlig sportslig resultat i EM.

  • Tre millioner skyldes ekstra personell, en ekstra assistent og fysisk trener.

– Det er logisk at kostnadsøkningen har vært størst for damelaget. Det er i tiden at jentene skal frem, men de har ikke den kommersielle verdien som herrelandslaget har, mener Harry Arne Solberg, professor i sportsøkonomi ved NTNU.

Han påpeker at fotballforbundet i utgangspunktet hadde tatt høyde for at det ble et underskuddsår på grunn av del av pandemitiltakene.

– Det økonomiske resultatet bærer preg at det ikke har gått veien for herrelandslaget. De har størst kommersiell verdi og det ville ha økt inntektene og her vil jeg tro det ligger et økonomisk tap, sier Solberg til VG.

Dette bekreftes av NFF.

– Hadde vi vunnet Nations League i november, så hadde det reddet alt. Men det er jo ikke sånn vi holder på, sier Kai-Erik Arstad.

Fotballforbundet mener at det store forbruket må ses i sammenheng med at landslagene har bidratt med syv millioner kroner mer enn budsjettert i billettinntekter.

NFF peker på at den generelle konsumprisindeksen det siste året har vært syv prosent. Prisøkningen på transport har vært 11,7 prosent. Landslagenes bruk av charterfly har økt klart.

– Det er et logisk sikkerhetstiltak med hensyn til pandemien, mener Harry Arne Solberg.