Hans sykkelinteresserte pappa, Arild, har dessverre ikke fått oppleve Andreas’ vei mot toppen. Faren gikk bort i 2019, bare 47 år gammel, da Andreas fortsatt var 19.
Sammen hadde de drømmer. Sønnen har fullbrakt dem uten pappa.
– Han tok selvfølgelig tapet av faren fryktelig tungt, for de var veldig nære. Samtidig er det noen – og Andreas er blant dem – som finner ekstra kraft gjennom sorgen, sier Lars Holm, sportssjef ved NTG Bærum og Leknessunds trener gjennom flere år.
– Farens ønske var Andreas virkelig skulle satse, at dødsfallet ikke skulle påvirke satsingen på sykkel. Da Arild døde, ble Andreas ble enda sterkere. Det var fascinerende å se på hvordan han håndterte det som veldig ung.
På Instagram skrev Andreas Leknessund selv etter farens død:
«Himmelen har fått ei ny stjerne. Æ har mista min største motivator, støttespiller og pappa. Den siste tida har vært tøff, men takk for all støtte. Sesongstart om 5 dager. Uforståelig at det skal skje uten pappa, men æ skal fortsette jobben for å nå de drømmen vi hadde».
Andreas Leknessund trente under Stig Hansen i Tromsø CK, men da det begynte å bli tiden for videregående skole, dro han til Bærum for å se på forholdene.
– Han kom til oss allerede høsten 2014 for å se hvordan vi hadde og om vurdere om han skulle søke hos oss på NTG. Han var også med oss på samlingen den vinteren – etter at han hadde bestemt seg, forteller Lars Holm.
– Det var selvfølgelig et stort skritt for en ung gutt å flytte fra Tromsø og til Bærum på hybel.
I luftavstand er det 1155 kilometer fra Nordens Paris til Oslos nabokommune i vest.
– Hva la du merke til først?
– Aller mest den positive utstrålingen, at han var så blid og imøtekommende.
Det var altså ikke talentet som sportssjefen på NTG la merke til først. Holm snakker om at Leknessund satt dårlig på sykkelen og hadde en langt fra perfekt teknikk. Men at de fysiske testene var brukbare.
– Det var jo ikke syklist han hadde tenkt å bli ...
– Hva?
– Han drev med langrenn. Og så hadde han lyst til å bli sirkusartist. Han drev med sjongleringskunsten diablo. Han er en leken type. Han er glad i å underholde. Moren forteller at han også – som veldig liten – snakket om å bli kebab-kokk.
NTGs sportssjef innrømmer at de anstrengte seg for å få Andreas Leknessund til å søke hos dem.
– Da han kom i gang med syklingen for alvor, skjønte vi at det var noe ekstraordinært, i hvert fall på det fysiske.
– Det første året på skolen syklet vi på ruller, harde kvalitetsøkter. Og han hadde progresjon for hver eneste økt. Han restituerte bedre enn andre. Han tok nivået ekstremt raskt.
– Da han gikk i første klasse her på NTG vant han den såkalte Tryvannstesten. Fellesstart opp til Tryvann. Han kjørte uklokt, kjørte som en cowboy, men vant likevel, minnes Lars Holm.
– Da forsto vi at han hadde noe ekstra.
Andreas Leknessund hadde trivdes godt i Tromsø CK, men hadde ikke kjørt så mange ritt.
– Han var ikke vant til å sykle i store grupper. Men han tok det fort.
PSST! Du kan lese alt om etappene i årets Giro d'Italia på Landevei.no.
Holm forteller at landslaget viste interesse og Olympiatoppen hadde en oppsiktsvekkende O2-test av Leknessund. Men NTG mente at det var for tidlig at han ble med landslaget ut på store ritt. Og slik ble det.
Som første års junior var Leknessund sensasjonelt raskere enn den ett år eldre Iver Johan Knotten i Norgescupen på tempo.
Siden ble det 5. plass i EM det første året som junior og EM-tittel det andre pret.
– Så kom Tour du Pays de Vaud. Han var ti mil i brudd. Ingen tok det seriøst. Og det var jo galskap. Men han holdt unna. De siste fem milene syklet alene. Og vant klart. Det var sprøtt, sier Holm.
Han forteller Leknessund tidlig fikk tilbud fra det som den gang het Team Sunweb. Det er det samme laget som han sykler for i dag, men som har fått ny tittelsponsor og heter Team DSM.
– Han var 17 år. Vi møtte dem på et hotell i Spania. Jeg rådet ham til å bli i Norge. Andreas skrev kontrakt med Uno-X i stedet. Han har vært konservativ. Han kjørte også lengre for Uno-X enn han behøvde, men jeg tror det har vært riktig både for den sportslige utviklingen og sosialt, sier Lars Holm.
– Sosialt?
– Andreas er typen som trives med gode venner. Mange syklister trives like godt alene. Men der er ikke Andreas.
– Hva tenkte du da han tok den rosa ledertrøya i Giro?
– Jeg var avslappet. Jeg har tilgang til treningsdagbøkene hans og visste at han er i god fysisk form. Og da han først havnet i brudd, så var jeg ganske rolig på at det kunne gå veldig bra. Selv om han var preget. Han klarte å mobilisere voldsomt opp det siste fjellet. Han har en egen evne til å grave dypt.
Også i forbindelse med årets Giro var det et tragisk bakteppe for Leknessund. Til landevei.no åpner han opp om at det var et dødsfall i nære relasjoner, og at han derfor gikk glipp av oppkjøringsrittet Tour of the Alps før Giro. Noen timer før han egentlig hadde tenkt seg til flyplassen, ble han nemlig innhentet av svært dårlige nyheter hjemmefra.
Under Tour de France i fjor gikk en god venn av ham bort.
Mamma Oddveig Rikardsen i Tromsø ønsker ikke å la seg intervjue av VG, men har ikke noe imot at vi bruker et bilde av sykkelsønnen og seg selv.
Derimot snakker Ingrid Ness Rolland i organisasjonen MOT gjerne om Norges Giro-helt:
– Han har ei historie og et budskap til ungdommen er veldig viktig, sier hun.
– Han har mistet noen i nær familie. Det har mange ungdommer også. Han har et budskap rundt det å ha gjort det selv, men også hva du kan bidra med til andre. Mange er redde for å bry seg. Hans budskap er at du ikke trenger å gjøre noe annet enn å være der.
Leknessund sier på MOTs hjemmesider om det å bry seg:
– Det er så enkelt som å være der for folk, stille opp og bry seg. Både når folk har det tøft og når de har det bra. Å høre på hva folk har å si. Det kan være vanskelig å være den som bryr seg, og å være den personen om folk tør å åpne seg for. Men desto viktigere er det.
Ingrid Ness Rolland igjen:
– Dette er noe vi alle må bli bedre på. Bedre til å si spørre hvordan det går og tørre å svare akkurat nå går det ikke så bra. Og du trenger ikke nødvendigvis ha noe fantastisk svar. Du holder at du er der for andre.
– Etter at sykkelsesongen er over, håper jeg vi kan få med Andreas ut og snakke med ungdommen direkte. Han er på alle måter et godt forbilde.