– Et hopp for historiebøkene. Kanskje ett av de beste noen gang.

Johann Forfangs monsterhopp hylles etter Norges VM-sølv.

Det var langt fra sikkert at han skulle være med til VM. Tromsøværingen Forfang hadde slitt og trøblet hele sesongen. Og så kom utløsningen da Hopp-Norge virkelig trengte det.

Skulle ikke vært mulig

Hadde det ikke vært for at han makte å gjøre sitt beste hopp i karrieren akkurat der og da, ville Norge reist fra VM-byen uten en eneste medalje.

Nå ble det sølv takket være monsterhoppet til Forfang på 138 meter.

– Jeg hadde ikke trodd at det var mulig å hoppe så langt i denne bakken, sa redningsmann Forfang.

– Det råeste hoppet jeg har sett i en storbakke, sa trener Alexander Stöckl.

Alexander Stöckl kunne smile bredt etter at Norge sikret VM-sølv. Foto: Olav Olsen

– Et hopp for historiebøkene. Kanskje ett av de beste skihoppene noen gang, sa sportssjef Clas Brede Bråthen.

– Da jeg så utgangen på hoppet, så tenkte jeg bare fyttihelvete dette blir bra, sa Daniel-André Tande.

– Jeg så ingenting. Jeg satt med lua over ansiktet og deppet. Jeg trodde jeg hadde ødelagt for laget, sa Anders Fannemel.

Offer for vinden

Kontrastene var enorme da Norge tok VM-sølv i laghoppingen. Vinden som har vært hoppbakkene i Lahtis verste fiende, hadde holdt seg borte under hele VM. Helt til finaleomgangen av den siste hoppkonkurransen.

Anders Fannemel ble ett av ofrene for sidevind bakfra. Bare 112,5 meter i finalehoppet. Han var sikker på at han hadde ødelagt Norges muligheter for medalje. Han satt utrøstelig på sletta med lua over ansiktet.

Men så var det en 21-åring fra Tromsø som helt til han kom til VM, hadde hatt en trøblete sesong. All prøving og feiling, alle de middelmådige hoppene, alle funderingene og testingen var glemt da han landet på 138 meter. Det var 2,5 meter lenger enn bakkerekorden. Det blir neppe hoppet lenger i bakken før den bygges ut.

– Det er en følelse som er ulikt alt annet jeg har opplevd. Det er slike hendelser som dette man drømmer om som liten og det var dette jeg så for meg i hodet da jeg var ute og lekte på ski, fortalte mannen som berget sølvet for Norge.

Han innrømmet at han fortsatt var adrenalinruset etter å ha gjort ett av de råeste hoppene som noen gang er gjort i de legendariske bakkene i Lahti.

– Det å oppleve dette i et mesterskap er så vanvittig at jeg ikke har ord for det.

Snuoperasjonen

Norske hoppere skuffet i normalbakken, men tilbake i storbakken var de også tilbake som en av verdens beste hoppnasjoner. Det har vært en sesong hvor alle, unntatt en mann, har prestert på det jevne. I den siste lagkonkurransen i verdenscupen i Willingen for en måned siden var Norge langt unna medaljekvalitet. De endte på femteplass og var 160 poeng bak vinnerne Polen. I dag var det bare Polen foran dem på resultatlisten.

Etter Willingen ble det satt i gang med en større prosjekt for å finne ut hva det var de nest beste norske hopperne ikke fikk til.

– Den store forskjellen nå er at hopperne har oppnådd harmoni mellom utstyr og teknikk, sier hopplandslagets assistenttrener Magnus Brevig.

– Hvordan har dere oppnådd den harmonien?

– Det har handlet om systematisk arbeid med loggføring av fart, forhold og utstyr. Vi har sett hvilket utstyr som med en gitt teknikk har gått lengst og så har man valgt ut det utstyret som har gitt de beste hoppene.