En ekspert VG har snakket med tror dermed det blir langt tøffere for ski-profilenes ledere å skaffe store og sterke sponsorater med årene som kommer.
Temaet virker også å oppta skiløperne selv.
– Så langt har langrenn hatt en veldig sterk posisjon. Men det er ikke gitt at vi skal ha den i all evighet. Det er trender i idretten. Fotball var stort på 90-tallet. Så kom langrenn inn. Nå er friidrett, triatlon, fotball på vei tilbake igjen. Det er naturlige svingninger, sier landslagsveteran Hans Christer Holund.
På spørsmål om norsk langrenn må forberede seg på at den økonomiske gullalderen er over om noen år, svarer han slik:
– Man skal være klar over at ingenting vokser inn i himmelen. Vi må stå på og jobbe for å beholde den posisjonen vi har i dag.
Gullalderen i over et tiår
For han og resten av utøverne på landslaget smertelig klar over at det har vært en stor nedgang i seertall etter at verdenscupen i de nordiske grenene ble solgt til Viaplay. I tillegg har profiler som Maiken Caspersen Falla og Therese Johaug lagt opp. Ingvild Flugstad Østberg er ute av landslaget. Situasjonen blir mørkere etter Norges Skiforbunds, og spesielt langrenns, stort medlemsfall de siste årene.
Landslagssatsingen er i bunn og grunn finansiert opp av rene kommersielle inntekter fra sponsorer. Den skjøt fart etter VM i Holmenkollen i 2011. Resultatet ser du gjennom logoeksponering på utøvernes klær og hodeplagg. Siden 2015 har inntektene ligget stabilt på rundt 80–90 millioner kroner. Store deler har gått til elitesatsingen Holund er en del av.
I strålende vær i Bø i Telemark tok langrennslandslagets fatt på siste samling før sommerferien. Kun tre medier hadde møtt opp for å intervjue landslagsløperne. På trøyene til både sprint- og distanselaget for herrer mangler det flere merker på klærne. De har plass til både én og to til hver. Men de er ennå ikke solgt, opplyser kommersiell leder i Norges Skiforbund langrenn, Peder Nævestad.
– Fremstår som en flat idrett
Professor ved Norges Handelshøyskole i Bergen, Tor W. Andreassen, har blant annet markedsføring som felt og kan litt om idrettssponsing.
Han vurderer langrenns posisjon som sponsorobjekt slik:
– Alle idretter er avhengig av noen medieprofiler som står frem i funksjon av hva de har prestert og sin personlighet. En annen faktor er hvor markedsførbare de er som vesener, det vil si hvor «likeable» de er, om de har den X-faktoren som treffer publikum, sier Andreassen og fortsetter:
– Langrennssporten er sånn sett i en dvale. De har for tiden få – om noen – markante profiler med unntak av Klæbo. Da blir hele produktet vanskeligere å selge. Jeg ser heller ikke mange «likeable» profiler som kommer om noen år.
På samme tid som enkelte viktige faktorer taler mot langrenns attraktivitet som sponsorobjekt, har norsk friidrett blomstret de seneste årene med unge, lovende profiler også på verdensbasis.
Med tre løperbrødre Ingebrigtsen og Karsten Warholm for å nevne de største. Fotballandslagets popularitet stiger med gode resultater og Erling Braut Haaland i spissen. Alt på åpne og tilgjengelige kanaler (NRK og TV 2). Langrennssendingene til Viaplay går på den åpne kanalen TV 3.
Også norsk klubbfotball har opplevd et oppsving de siste sesongene – og fra og med neste år blir Vålerenga, Rosenborg og Bodø/Glimts kamper vist på TV 2. Skiskyting sto for store prestasjoner sist OL og har opplevd en voldsom seeropptur på NRK sist vinter.
I dette bildet mener professoren at langrennslandslagene vil få det tøft som sponsorobjekt fremover.
– Nå fremstår langrenn mer som en flat idrett og har kanskje mistet litt grepet på det norske folk. Det er ikke så spennende lenger. Folk relaterer seg heller ikke like mye til sporten, eller bedriver den like mye, jo mindre snø det blir i vintrene fremover, sier han og fortsetter:
– Langrenn har et problem og det er ingen tvil om at landslagene vil få det langt vanskeligere å skaffe sterke og store sponsorater nå som produktet er svekket.
– Det merkes at de er borte
Både Holund, Harald Østberg Amundsen og Emil Iversen er samstemte om at det ikke er gunstig at langrenn har blitt sendt på fire forskjellige kanaler sist sesong.
– Det er inspirerende at andre idretter blir stort, men det betyr samtidig at sponsormarkedet for oss utøvere blir tøffere. Vi må alltid tenke på hvordan vi oppfører oss, hvordan utstrålingen vår er i media og for sponsorer. Og så prøve å gjøre endringer hvis vi ser vi taper markedsverdi for andre, sier Amundsen.
Emil Iversen slår følgende fast overfor VG:
– Vi har selvfølgelig tøff konkurranse både sommer og vinter nå. Det må være historisk høyt nivå på norsk idrett for tiden. Det blir mer kamp om sponsorene enn før.
Han trekker frem Marit Bjørgen og Therese Johaug som to personer som har dratt det kommersielle lasset i lang tid. Både gjennom prestasjoner og gjennom deres personlighet.
– Det merkes at de er borte. Vi får bare håpe mange har potensial hos oss. Vi har kanskje ikke de største profilene nå, men det er muligheter. At Therese er borte kan kanskje gjøre det enda mer spennende for sponsorene. Det er en ting å støtte de store navnene, men det er også artig å være med på en reise til å bli en stjerne, sier trønderen.
Nævestad i Norges Skiforbund mener langrenn er et attraktivt objekt som har spennende profiler, partnerkonsepter, oppmerksomhet og engasjement. Han viser til at de for damelaget nylig inngikk en avtale med en av Norges mest kjente merkevarer innen rødt kjøtt og landslagene fornyet avtalen med sin hovedsamarbeidspartner frem til VM i Trondheim i 2025.
Den kommersielle lederen er klar over at seertallene har gått ned, men hevder medieoppslagene og eksponeringen av partnere holder seg.
– Vi synes Viaplay har gjort og gjør en god jobb siden oppstart i fjor. Vi jobber proaktivt for å være synlig og nå folket gjennom være over 300.000 følgere i sosiale medier, tilrettelegging for media og kontakt med publikum gjennom aktivitet/arrangement vi deltar på, sier han på VGs spørsmål om hvordan han opplever langrenn som sponsorobjekt i årene som kommer.
Emil Iversen fnyser av legende-kritikk: – Likegyldig for meg