Det skjer to år etter at Mina Gerhardsen gikk på talerstolen under et ledermøte i Tromsø og proklamerte at «norsk idrett er klare for et nytt OL».
Gerhardsen hadde da ledet et utvalg som undersøkte hvordan norske særforbund og kretser stilte seg til OL-spørsmålet. Og flertallet viste seg altså å være positive.
Deretter skulle NIF ta saken videre til politisk hold. Det arbeidet er nå satt i bero.
I et referat fra det forrige idrettsstyremøtet oppgis årsaken å være todelt:
En pandemi har blitt etterfulgt av høy inflasjon og dyrtid. Dermed har NIF måttet prioritere arbeid med andre saker enn et fremtidig OL i Norge.
NIF har ikke prioritert å jobbe frem et OL-konsept der kostnader og inntekter kommer tydelig frem. Det omtales som nødvendig dersom politikerne skal involveres.
– Det handler om hele samfunnssituasjonen. Det er ikke tid for å løfte den saken videre nå. All fornuft tilsier det, sier idrettspresident Berit Kjøll til VG.
Hun synes det er naturlig at en vinteridrettsnasjon som Norge påtar seg arrangøransvar for OL og Paralympics med jevne mellomrom.
Men hun er også klar på at både idretten, politikerne og folk flest må stå bak planene.
– Ting kan endre seg fort. Regjeringen har fremlagt et stramt budsjett som ikke minst skyldes den krevende internasjonale situasjonen vi står i. Vi har gjort en grundig og solid jobb internt i idrettsorganisasjonen. Det arbeidet er ikke bortkastet, mener hun.
I NIF-styret sitter også Kristin Kloster Aasen. Hun har også plass i IOCs styre.
– Det er idretten i Norge, som nasjonal olympisk og paralympisk komité, som til enhver tid beslutter om, og når, man ønsker dialog med IOC om et eventuelt fremtidig arrangøransvar for OL/PL i Norge. IOC vil alltid være åpne for en slik dialog og jeg henviser til den nye tilnærmingen som IOC nå legger til grunn for fremtidens arrangører, sier Kloster Aasen til VG.
Norge arrangerte vinter-OL i 1952 (Oslo) og 1994 (Lillehammer). Siden den gang har det blitt jobbet med flere konsepter om en reprise. Det har endt i OL-havari hver gang.
Da Oslo2022 fikk tommelen ned fra politikerne høsten 2014, så hadde det blitt brukt 280 millioner kroner på norske OL-søknader de siste årene.
Senterpartiet har flørtet med ideen om en ny norsk OL-søknad. Det fikk Linda Hofstad Helleland (H) til å reagere kraftig for to år siden.