– Spillintelligens. Mental styrke, kvitterer landslagssjefen på det som ikke alltid er like lett å identifisere: Hva er egentlig den anvendelige og litt uortodokse Genk-proffens sterkeste sider på fotballbanen.

I leting etter Kristian Thorstvedts «skjulte» talent, sjekket VG med analysebyrået Opta om det fantes typiske kampstatistikker hvor han skilte seg ut. De fant ingen.

Av de mest vanlige – som blant annet dueller vunnet, pasninger slått, driblinger gjennomført – lå han stort sett et sted mellom tre og seks i klubblaget og rundt 100.-150. plass i den belgiske ligaen.

– Han er jo treg! Men rask i hodet, han har «action» i både trening og kamp. Tøff mot lagkamerater, seg selv og motstander. Og han har vært veldig god i alle de forskjellige rollene jeg har gitt ham. Matchavgjørende både som indreløper og bak spissen, fortsetter Ståle Solbakken.

Med ett unntak kan heller ikke landslagets analysesjef Andrew Findlay by på tall der den høyreiste offensiven står ut. Men Solbakkens gode hjelper påpeker at Thorstvedt er god på det som ikke alltid kan måles: Å identifisere rom, ha intensitet i presset, timing på løp og bevegelser som skaper friområder for andre.

– Han stiller gode spørsmål før kampene for å finne rommene. Definitivt en lagspiller, mener Findlay.

Den tyske verdensmesteren Thomas Müller fra Bayern München – også et lite mysterium på banen, med en vanvittig evne til å være på rett sted – er kanskje en spillertype Thorstvedt kan minne om. Müller er antageligvis tidenes første som har fått anerkjennelse for «romforståelsen», altså det å identifisere, utnytte og skape plass på banen.

– Jeg har hørt den før, og jeg kan se den. Thomas Müller har levert bra over høyt nivå i mange år, så jeg kan godt ta den sammenligningen der, svarer Kristian Thorstvedt med et smil.

– Jeg er ikke den typiske «10'eren». Ikke den som dribler meg forbi to mann og limer den i krysset. Mer en som jobber hardt, vinner dueller og er i boksen for å score mål. Jeg føler jeg har ganske mange kvaliteter; smartness, finne rette posisjoner og alltid ville ha ballen. Den som kobler sammen midtbane og angrep, fortsetter Thorstvedt.

ORIGINALEN: Thomas Müller har vært blant Bayerns og Tysklands beste spillere de siste ti årene, mye takket være fotballintelligensen. Foto: Lukas Barth-Tuttas / EPA

Også i skallen kobler Thorstvedt raskt, spesielt foran mål. Findlays ene statistikk der rogalendingen dominerer, går på forventet sjanseuttelling («expected goals»). Etter siste rundes fulltreffer mot Eupen tilsa målsjansene at Thorstvedt skulle ha scoret drøy åtte mål (8,5) det siste året for Norge og Genk. Men han har 13.

– Jeg tror nesten det er sånn at hver sesong jeg har spilt profesjonelt, har jeg «overscoret» xG’en, påpeker Thorstvedt.

– Kvaliteten hans har ofte vært målpoeng. Han er litt som et åtseldyr som lurker i utkanten og plukker opp det han finner. God til å finne posisjoner. Når du må jobbe litt hardere for det, må du være lurere, sier pappa Erik Thorstvedt.

Norges tidligere landslagskeeper (96 kamper) sikter til at sønnen ikke skjøt i været før mot slutten av tenårene og møtte litt motgang på fotballbanen fra han var 11–12 år.

Thorstvedt junior var minst på laget i et veldig godt Stabæk-kull og fikk ikke så mye spilletid som ønsket. Nå er han «190 på en god dag», ifølge seg selv. Fire centimeter lavere enn keeperpappaen.

– Det var ikke sånn at jeg satt på benken hele tiden, men i perioder gjorde jeg det på G16-laget og de første juniorårene. Jeg var aldri den beste spilleren i ungdomsårene, forteller Genk-spilleren.

– Hvilket råd ville utenlandsproffen og landslagsspilleren Kristian Thorstvedt gi den 13-14-15-16 år gamle Kristian Thorstvedt?

– Jeg vet ikke om jeg ville gjort noe annerledes. Jeg hadde god tro på å trene mye og å trene rett og fikk alltid beskjeder av pappa og dem rundt meg, om at det gir utslag til slutt, at du vil vokse og kroppen vil sette seg, og da får du igjen. Det holdt motivasjonen oppe. Så jeg fortsatte å dra på banen med broren min og skyte på pappa. Jeg hadde alltid et ønske om å trene, og det har vært det viktigste, sier Thorstvedt.

Som fullvokst senior er historien hans velkjent: Han kom ingen vei i Stabæk og skulle egentlig begynne på college i USA. Men Viking tilbød ham kontrakt. Det ble opprykk fra Obosligaen, cupmesterskap – og salg til belgiske Genk. Deretter landslagsdebut.

Og kanskje startplass i Norges viktigste landskamp på ett år mot Tyrkia fredag kveld. Både Solbakken og pappa Thorstvedt trekker frem fighteregenskapene hos 22-åringen. I Istanbul vil landslagssjefen trenge folk som tar motstanderne ved nesen og jager på medspillerne.

– Jeg driter i om en lagkamerat bommer på ti pasninger, så lenge han reagerer etterpå, stuper i press og tråkker til i neste duell. Å gi hundre prosent er noe alle kan gjøre, sier Thorstvedt og mener det kommer fra vinnerviljen.

– Så sier Solbakken at du er treg?

– Jeg er ikke en hurtig spiller. Det er ikke noe å legge skjul på. Men når jeg spiller føler jeg ikke at jeg er den tregeste utpå der, kontrer Kristian Thorstvedt.