HARSTAD (iTromsø): Man blir lett historieløs, når man har vært på større arrangementer. Som undertegnende tilbake i 2016, da jeg skrev at Tromsø bør ligge godt framme i løypa til verdenscup, etter å ha hatt et fantastisk ski-NM på Storelva.

Foranledningen var at blant annet både Petter Northug, Therese Johaug og Martin Johnsrud Sundby hadde uttalt dette til iTromsø. I ettertid er det lett å se at dette var et svakt øyeblikk av eufori, som ikke hadde noen rot i virkeligheten.

Enkelt forklart fordi Norge til nå kun har fått tre arrangement fra det internasjonale skiforbundet, også kjent som FIS. Disse har Holmenkollen, Lillehammer og Drammen lagt beslag på.

Jeg forstår det slik at det i disse dager pågår samtaler i FIS, der terminlista for de neste årene legges. Og da vil Norge ha nok med å kjempe seg til de tre arrangementene de allerede har. Trolig vil de i enkelte sesonger komme ned i to, og hvert fjerde år kan det muligens presses inn en ekstra tour, lik den vi har sett i Canada og Trøndelag/Östersund for få år siden. Men mange i internasjonalt langrenn vil ha en bit av verdenscupen, og presset i kulissene er voldsomt.

Det stoppet ikke oss i media fra å skrive om verdenscup-ambisjoner i 2016. Og heller ikke Harstad Tidende og iHarstad i 2022 – på vegne av Harstad. Der kommer både den lokale rennsjefen og den lokale direktøren for næringsforening med offensive utspill i den retningen. Sikkert litt drevet av journalistenes ønske om en vinkling, men også fordi det er et billig og lettvint poeng for å fremstå fremoverlent.

I Tromsø har prosjektet rundt Arktisk Arena på Storelva blitt et fokus de siste årene. En storbakke for hopperne skal komplettere langrennsanlegget, og på den måten stille sterkere som kandidat til å få verdenscup i begge grenene.

Skulle den bakken bli bygget, vil Tromsø ganske raskt være en del av hoppturneen Raw Air som i vanlige år er innom både Holmenkollen, Vikersund, Lillehammer og Trondheim over en 10-dagersperiode. Langrenn er det åpenbart langt verre med.

I årene etter det suksessfulle NM-et i Tromsø i 2016 har det vært stille rundt en ny søknad om et norgesmesterskap i langrenn for seniorer. Jeg er kjent med at det nå snakkes internt i Kvaløysletta Skilag om å gjøre et fremstøt mot NM del 1 i januar 2025, det neste ledige mesterskapet i denne kategorien. Fristen for å søke går ut i oktober, og betyr at det erfarne skilaget har et halvår på seg.

Her nede i Harstad jobbes det med å få flere mesterskap, både for junior og senior, til byen. Opphausset av scener som da Therese Johaug kom i mål på tremila tirsdag formiddag, er det lett å forstå. Bak gjerdene i bakken ved siden av sto mange titalls unger og ropte på skiprofilen som har varslet at hun legger opp i vår.

For noen år siden holdt Harstad og Tromsø på å komme i en posisjon der de kunne blitt direkte konkurrenter om NM for seniorer. Skiforbundet antydet at de ønsket å prioritere et mindre antall anlegg, rundt 10 totalt i hele landet, for NM del 1. For Troms’ del ville det betydd at de internt måtte prioritert hvilket alternativ av Storelva og Kilbotn som skulle velges. Sterk motstand ute i kretsene gjorde at dette aldri ble noe mer enn et forslag.

Likevel er det åpenbart ikke ubegrenset med mesterskap, og det skal gå litt tid mellom hver gang Troms har et slikt stort arrangement.

Den urealistiske drømmen om verdenscup i langrenn kan skrinlegges for godt for Tromsø. NM på ski derimot, er godt innenfor rekkevidde. NM del 1 i 2025 vil ligge rett i forkant av VM i Trondheim. Det i seg selv er god nok grunn til at Kvaløysletta bør melde seg på.