«Kom så!». «Inn i kroppen!». «Tøffere i duellene!».
Ropene runget over Djervbanen i Haugesund fredag kveld. Etter at breddeidretten ble stengt ned 12. mars i 2020, har de over 20 år måtte drive med annet enn organisert kontaktidrett.
464 dager etter nedstengningen åpnet regjeringen fredag for fullkontakt for voksne i breddeidretten. Det var noe Fredrik Deilkås i Djerv 1919 virkelig satte pris på.
– Det var så deilig. Det har vært en surrealistisk tid. En ting er trening, men det å spille kamper igjen er det jeg har savnet mest. Vi har jo ikke spilt kamp siden 2019 ... sier han og ler mens han nikker på hodet.
– Det er helt vilt.
Han var selv opptatt da regjeringen annonserte nyheten på en pressekonferanse fredag, men forteller at det tikket inn flere positive meldinger.
– Klarer du å sette ord på hvordan det har vært for deg i det siste drøye året?
– Vi har faktisk snakket litt om det. Det føles som en annen tid eller et annet liv. Det har liksom blitt «den gangen da vi spilte kamper». Det har blitt fjernt. Det har vært det verste. For oss over 20 år så trener vi for å spille kamper, sier han og legger til:
– Følelsen før, under og etter kamp er unik og det som driver meg i hvert fall. Å bli tatt fra det har vært det verste. Jeg savner å være helt idiot på banen i kampens hete. Det får man ikke andre plasser.
Da han i fjor innså at han ikke ville få de følelsene av en kampdag i løpet av hele 2020, måtte han vri hodet rundt. Løping har han likt godt lenge, men plutselig ble det mer målrettet for å få tent konkurranseinstinktet igjen. Snaut to uker før VG snakker med Deilkås, klokket han inn et halvmaraton på imponerende én time og femten minutter.
– Jeg tok kampdag-følelsen inn i løpingen. Det ble mat, drikke, gå en tur og spisse formen inn mot løpet. Jeg skapte det som en fotballkamp og kom inn i en boble. Det ble den beste erstatningen min for fotballen.
Fredrik Deilkås var 25 år gammel da Norge stengte ned, og fornøyd med prestasjonene på fotballbanen året før. I 2020 skulle han slå gjennom og kanskje ta det neste steget. Nå har han rukket og bli 27 år gammel og det er noe han kjenner på.
Samtidig påpeker han at gleden av fotballen har gjort at han likevel ser optimistisk på å kjempe for at klubben skal gjøre det best mulig. Det er imidlertid ikke alle kameratene som har tenkt det samme. Hans yngre bror Sander Deilkås (23) er én av disse. Han var på den tiden en lovende back i klubben som kler seg i gult og blått.
– Sander ga seg med fotballen. Han var ambisiøs og i en fin alder. Det var kjipt at han sluttet. Jeg tror corona var en utløsende faktor for ham. Kampene er det som tenner han mest, og det fikk han ikke.
Det inntrykket bekrefter lillebror til VG. Han forteller at han så på 2020-sesongen som året hvor fotballsatsingen skulle avgjøres. Enten tok han steg, eller så ble det stopp. Pandemien ga ham svaret.
– Da det stoppet opp fant jeg ut at jeg måtte ta valg utenom fotballen. Fotballen hadde styrt valgene mine fram til da. Målet og ønsket mitt var å gå opp. Jeg fikk indikasjoner på noen interesser fra klubber på Obosliga- og eliteserienivå. Om det var veldig reelt vet jeg ikke, men det var det jeg fikk høre. Jeg tenkte det var mulig og ville derfor klemme til, sier 23-åringen.
– Hva tenker du om den avgjørelsen nå?
– Det er kjipt. Fotballen er brutal og det er preg av tilfeldigheter. Men det er ingenting jeg kan gjøre med det nå. Fokuset mitt nå er på løping hvor jeg har tatt solide steg. Jeg trener faktisk mer nå enn jeg gjorde som fotballspiller. Jeg ser ikke tilbake på avgjørelsen og angrer, sier han.
Trener for A-laget til Djerv 1919 merket også på kropp og sinn at det var godt å komme i gang igjen med kontakttrening igjen.
– Det var kjekt. Vi har heldigvis sett hverandre litt, men å få en offisiell start er gøy. Nå ser vi fremover mot sesongen. Det er litt uvirkelig å ha gått over et år uten mål og mening, og så kommer det nå, sier han og smiler.
Han mener likevel at følelsen er noe todelt.
– Man føler seg litt pisset på over en lengre tid. Respekten for det vi driver med har vært satt til side, og da blir jubelen litt lunken nå. Det er veldig kjekt å få datoen, men man føler det burde skjedd for flere måneder siden.
For de voksne i klubben, og i Fotball-Norge generelt, som har satt karrieren på vent i nærmere halvannet år har han ett råd til.
– Man kan alltid skape ting i egen klubb. Det tror jeg alle som er breddespillere over 20 år må ha fokus på. Karrieren får komme litt i etterkant. Jeg tror flere setter pris på det fotballen gir etter en slik tid.
– Gjør du det?
– Ja. Særlig kameratskapet. Man vil oppnå noe sammen med gode venner. Fotballen er helt unik. Det var helt banalt å ikke få lov til å spille fotball. Man blir mer ydmyk.
Storstilt markering for breddefotballen: – Vært skadelidende i ett år
Fotballtoppene utfordrer Nakstad: – Skal virkelig sette deg inn i deres situasjon
Raja og Giske i heftig ordkrig om breddefotballen: – Det er så uverdig