– Jeg tror nesten jeg kan si at han er den mest asketiske norske toppidrettsutøveren. Jeg oppfatter ham som totalt kompromissløs når det gjelder oppofrelse, og det å nå sitt mål – på en måte jeg aldri har sett, sier Bjørn Dæhlie.

Tre dager før Sondre Nordstad Moen tradisjonen tro reiste til sitt flere måneder lange høydetreningsopphold i Kenya den andre uken i advent, innlemmet Bjørn Dæhlie ham i sin stall av toppidrettsutøvere som markedsfører varemerket hans.

Bjørn Dæhlie solgte sitt varemerke til Odlo for 20 år siden. Siden kjøpte han det tilbake, for så å plassere «Dæhlie» under firmaet Active Brands sportsutstyrsparaply. Konfrontert med oppfatningen av ham som «eiendomsmagnat» fremfor aktiv i sportsklær-konkurransen, hevder Bjørn Dæhlie at han – selv om han har vært litt usynlig innimellom – «har vært en del av dette hele tiden», og at han har ganske mye penger i det.

Sondre Nordstad Moen forlater friidretts- og sportsutstyrsgiganten Nike til fordel for Dæhlies «langrennsmerke», og seg selv. Bane- og gateløperen vil i likhet med Active Brand-sjef Øystein Bråta ikke fortelle hvor mye han får betalt for klesavtalen i form av en 1+3 år-kontrakt – til Paris-OL 2024 – men Sondre Nordstad Moen røper at dette er en «helt annen og langt bedre» sponsorkontrakt enn han noen gang tidligere har hatt.

Sondre Nordstad Moen påpeker at han vil få en «ekstra backing» ved å være utstyrt med en annen logo en Nikes – som nær alle friidrettsutøvere er, i en slags selvutslettende oppmerksomhetskonkurranse med superstjerner som LeBron James og Tiger Woods.

Avtalen inneholder etter det VG forstår en «kontant- og synlighetsbonus», samt en «varepakke» som skal dekke Sondre Nordstad Moens behov 365 dager i året. Behovet hans er vel å merke ikke så stort, hvilket er Bjørn Dæhlies poeng på spørsmål om hvordan han vil karakterisere stallens første friidrettsutøver.

– Ole Einar Bjørndalen har også vært ekstrem. Men han (Sondre Nordstad Moen) går nok utenpå alle når det gjelder å leve alene og nøkternt. Når det gjelder å ta det helt ut i forhold til kosthold, drikke og trening. Han lar seg ikke påvirke av omverdenen i negativ retning; av arbeidspress fra sponsorer. Han har bare sagt «jeg skal bli best til å løpe», sier Bjørn Dæhlie – for så å fortsette i samme rosende ordelag.

– Han sier «jeg skal bo i Kenya», han skal ikke ha den fineste bilen, leiligheten, den flotteste buksa og skjorta. Ingenting av dette betyr noe. Han er borte fra familien og venner, men er sammen med vennene han får i Kenya – der han får trene med verdens beste løpere. Og så blir han så god som ingen kunne tro at en nordmann kunne bli i løping. Eller en europeer, for den saks skyld, tilføyer Bjørn Dæhlie.

Trønderen Sondre Nordstad Moens interesse for langrenn ble vekket da han seks år gammel opplevde Ski-VM med Bjørn Dæhlie på hjemmebane i 1997.

– Dæhlie var et av flere forbilder. Jeg så opp til ham frem til han la opp. Så var det Alsgaard, som holdt på til ut på 2000-tallet. Som 14–15-åring begynte jeg å fokusere mer på meg selv og hva jeg måtte gjøre for å bli bedre, sier Sondre Nordstad Moen.

Nike-avtalen hans løper ut 1. januar 2021. Etter det må han kanskje ut og kjøpe sko for egne penger. Med dagens priser kan det bli en utgift på 40.000 kroner. Samtidig avslutter han samarbeidet med sin italienske manager, Chiara Davini – men fortsetter det han i mange år har hatt med sin italienske trener, 75-åringen Renato Cavona.

Bjørn Dæhlie bet seg først merke i Sondre Nordstad Moen via medienes rapporter om «oppsiktsvekkende tider».

– Vi lå langt foran den gang. Vi drev jo med toppidrett, sier Dæhlie om sin egen toppidrettstid.

– Men jaggu tror jeg han har tatt det et steg videre inn i ... ja, det er bare dypt imponerende, mener Bjørn Dæhlie og refererer til Sondre Nordstad Moens «intelligente spørsmål» under deres første samtale under fire øyne forut for kontraktsigneringen.

Bjørn Dæhlie ble svar skyldig da Sondre Nordstad Moen lurte på hvorfor han – under sin tid – ikke oppholdt seg i høyden mer enn tre uker av gangen. Da Bjørn Dæhlie forteller at han spiste havregrøt hver morgen under sin aktive karriere, kontrer Sondre Nordstad Moen med at han ikke er så begeistret for frokost av den typen – etterfulgt av en så å si vitenskapelig utgreiing om hvorfor.

For så å innlemme Dæhlie i en rekke energidrikkers ingredienser og effekter.

Bjørn Dæhlie mener mest interessante og markedsmessig attraktive med Sondre Nordstad Moen er det han gjør utenfor selve friidrettsbanen. Det vil si i gateløpene, halvmaraton og maraton. Det er bredt og der massene er, som han uttrykker det.

– New York Marathon for eksempel. Det å kunne identifisere seg med verdens beste maratonløper er noe eget. Det er ikke så lett når det gjelder 10.000 meter på bane, eller Ingebrigtsen-guttas tider på 1500 meter, sier han.

Før han kjapt med en slags egenkorrigering understreker:

– Jeg er også dypt imponert over den familien. Det er så moro, fordi de har gått på tvers av alle lærebøker. Det er det jeg har sagt hele tiden. Det som står der er ikke sant. For det jeg har sett av de virkelige enerne, det finner du nesten ingenting om i (lære) bøkene, sier Bjørn Dæhlie.

Han ramser opp Therese Johaug, Thomas Alsgaard og Vegard Ulvang. Det de egentlig har gjort, «står ikke noe sted».

– Du glemte deg selv nå?

– Jo – men han (Sondre Nordstad Moen) også. Det står ikke noe sted om måten han lever på og om måten han trener på, svarer Bjørn Dæhlie.

Før han finner frem joggeskoene for å ta en tur sammen med Sondre Nordstad Moen på Økern i Oslo, forteller han at han har løpt veldig mye, at han synes løping er så morsomt fordi «den tiden er den tiden» – den kan ødelegge deg mentalt og bygge deg opp – mens det i langrenn er så mange andre parametere.

– Du kan ikke sammenligne min tid på Lillehammer med noen, fordi du ikke får de samme forholdene og den samme løypa. I løping har du joggeskoene og veldig få variabler. Jeg har løpt veldig mye. Det er det jeg har gjort, og jeg har nesten ikke gått en meter på rulleski. Jeg synes det er så urkjedelig, sier Bjørn Dæhlie.