Det hadde gått cirka et døgn siden han ble den første norske olympiske mesteren i storbakke på 58 år da han mottok gullmedaljen på Medal Plaza i Zhangjiakou.

– Jeg hadde en arbeidsoppgave, det var å komme meg godt ned i sittestillingen.Så tenkte jeg: Nå må du bare kjøre på om dette skal gå, men samtidig beholde roen, sier Lindvik til VG i intervjusonen etter medaljeseremonien.

Og dét er det han husker av sitt andre hopp, da han landet etter 140 meter. Og at han tenkte «yes», at det holdt til å ta ledelsen. Det holdt også til å holde unna for Ryoyu Kobayashi.

– Det var så mye glede og adrenalin at jeg husker ikke. Det var sinnssykt deilig og morsomt. Det var kult, sier Lindvik.

Søndagen ble en rolig dag. Han fikk tid tid til å fordøye at han vant, og lade opp til lagkonkurransen som starter mandag klokken 12 norsk tid. Lindvik er ankermann for Norge som hopper i denne rekkefølgen: Granerud, Tande, Johansson og Lindvik.

Landslagssjef Clas Brede Bråthen sto stolt litt bak 23-åringen fra Frogner i Romerike etter medaljeseremonien i går. Han beskriver gull-vinneren som en rolig type. En behagelig og lugn type. Samtidig mener Bråthen det er lov å bli litt primadonna når man er olympisk mester.

– Det er fryktelig få som blir olympiske mestere, så sjansen er nok til stede, sier Bråthen og ler.

– Nei, da får du jekke meg ned, kontrer Lindvik og ler og understreker at han har benene godt plantet på jorden.

– Bortsett fra når du hopper?

– Ja, det er sant, sier Lindvik og ler.

I storbakken var det bare Lindvik og Halvor Egner Granerud som kom til finaleomgangen (de 30 beste). Granerud endte på 8. plass. Mandag må fire norske menn levere solide hopp.

– Det hjelper ikke så mye med det elleville hoppet, om ikke alle gjør jobben sin. Jeg er glad vi har fire sterke hoppere, sier Bråthen til VG.

Rettelse: VG skrev først at Lindvik var fra Rælingen, men det er ikke riktig. Han er fra Frogner i Lillestrøm kommune (tidligere Sørum kommune). Han representerer Rælingen Skiklubb.