Den gamle Liverpool-backen har tidligere vært utviklingssjef i Norges Fotballforbund og var sportslig leder i Rosenborg fra 2015 til 2019.
Nå er han sportsdirektør i den danske klubben AGF, som trenes av Uwe Rösler og ligger på 4. plass i Superligaen.
Den danske ligaen har tolv lag, der alle møter hverandre to ganger før ligaen deles med seks lag i hver gruppe. Eliteserien i Norge har 16 lag.
Bjørnebye er blant dem som har lest den siste rapporten til Terje Liverød der norsk toppfotball blir totalslaktet.
– Hva tenker du helt overordnet om Liverøds rapport?
– Overordnet: Uangripelig når det er faktabasert, og derfor bør vi ikke bare legge den i en skuff.
– Hvor står norsk toppfotball på herresiden?
– Tar man utgangspunkt i rapporten, så tror jeg det viktigste er at vi ikke ser oss blinde på den enorme og imponerende suksessen til noen enkeltspillere og enkelte klubber som Bodø/Glimt og Molde.
– Tyder resultatene i det siste på at det går riktig vei for Eliteserien og/eller landslaget?
– Jeg velger å se det på to måter: Man kan konkludere med fremgang basert på noen enkeltspillere og enkelte klubbers suksess over en relativt kort periode, og lene seg bakover og dyrke det. Eller man kan problematisere hvordan vi faktisk blir hengende etter den internasjonale utviklingen.
– Man kan også gjøre begge deler, la seg inspirere av det ene og gjøre grep på det andre. For å ha bærekraftig suksess i toppidrett må man hele tiden gjøre endringer, også når det går bra, hvis ikke havner man etter i konkurransen.
– På hvilket felt mener du norsk toppfotball har mest å gå på?
– Det viktigste tiltak sportslig, med bakgrunn i det jeg har erfart i Danmark: Å redusere antall lag i Eliteserien vil øke konkurransen og konkurranseevnen i form av økte ressurser i de øverste divisjonene.
– Og, vi må åpne opp for å få kunnskap utenfra og hente ressurser og inspirasjon fra miljøer og klubber utenfra Norge. Fotballen er kunnskapsbasert, og konkurransen er global og dermed knallhard. Den som ikke åpner opp og henter og utvikler kompetanse, vil tape, sier Bjørnebye.
For øyeblikket er den danske ligaen rangert på 17. plass på UEFAs ranking, på plassen bak Eliteserien, som har gjort et byks etter Bodø/Glimt og Moldes innsats i Europa.
Eliteserien var bedre rangert enn Superligaen fra 2002 til 2008, men siden har danskene stort sett vært klart bedre enn Norge – med unntak av de to siste sesongene og 2015/16-sesongen.
Siden herrelandslagets siste sluttspill (EM i 2000) har Danmark vært i fire VM og tre EM.
– Fikk du noen a-ha-opplevelser etter at du dro til Danmark og AGF?
– Ikke a-ha, men; kortere beslutningslinjer i klubber og forbund gjør noe med dynamikken i klubben og muligheten for å konkurrere på et enda høyere nivå.
– Norske spillere som selges til utlandet selges stadig billigere (inflasjonsjustert), ifølge Liverød. Hva tenker du om den utviklingen?
– Meg bekjent er det ikke ifølge Liverød, men ifølge tallene Liverød viser til. Vi har et begrenset antall spillere i Norge, og ligaens attraktivitet faller blant annet fordi vi har for mange lag, det tror jeg vi må erkjenne, og tallene til Liverød viser det.
– Spillere selges også yngre og yngre internasjonalt, men dyrere. Vi har ikke klubber som har økonomi til å beholde og utvikle disse, fordi konkurransekraften til enkeltklubber er for svak, igjen som følge av at den totale toppkaken deles på for mange. Prisene på danske spillere øker.
– Et annet funn er at toppklubbene i Norge har færre utlendinger. De henter gjerne de beste norske spillerne, mens svakere lag henter flere utlendinger. Hva tenker du om det?
– Fint at de beste unge spiller i gode klubber. Men det er ikke bærekraftig for ligaen hvis tendensen er at de selges til utlandet yngre og yngre, og relativt sett, billigere og billigere. Økonomien blir ikke sterk nok til å konkurrere internasjonalt. Danmark og Sverige har også valuta og skattefordeler i forhold til Norge. Jeg tror det er kort tid til en dansk klubb kjøper en utenlandsk spiller til 10 millioner euro.
Stig Inge Bjørnebye har en siste ting på hjertet:
– Kunstgess i toppfotballen fra Trondheim og sørover hemmer utviklingen av norsk fotball, men igjen, kun sett i forhold til internasjonale trender, som rapporten viser til.
PS! Hverken ledelsen i Norges Fotballforbund eller Norsk Toppfotball har foreløpig fått tilgang til Liverød-rapporten – og ønsker ikke å kommentere den.