– Tårene bare trillet. Det var veldig emosjonelt.
Da dommeren blåste i gang Nyawa Uniteds første Norway Cup-kamp forrige uke, strømmet følelsene gjennom kroppen til Amy-Kristine Andersen. Fløytesignalet var lyden av at en tre år lang reise endelig var over.
Tre år med slit, tusenvis av frivillige arbeidstimer og en intens kamp mot etablerte holdninger.
Dette er historien om hvordan en gruppe modige jenter, fem frivillige og fotball kan spille en viktig rolle i likestillingskampen. I hjemlandet Zambia er Nyawa United i ferd med å endre synet på jenter for alltid.
Store kontraster
– Det er stor forskjell, men vi koser oss veldig, sier én av de ni spillerne til Nyawa med et stort smil om munnen.
For det er ingen tvil om at kontrastene fra Ekeberg og Oslo til deres egen hjemby Nyawa er store.
Fra turisthovedstaden i Zambia, Livingstone, er det om lag 120 kilometer til landsbyen. Først syv mil på asfalt, så 50 kilometer på en humpete og hullete grusvei.
Ved ankomst Nyawa blir du møtt av en skole på høyre hånd, en kirke og noen få murhus. Det finnes ikke innlagt vann eller strøm. Ett enkelt toalett deles av samtlige i landsbyen.
Valget om å hente et jentelag fra et landlig område, var ikke tilfeldig. I Zambia er ofte jenter nedprioritert, og landsbyer har ofte tilgang til langt færre ressurser, forklarer Amy-Kristine Andersen.
30-åringen fra Rælingen er én av fem frivillige som de siste tre årene har jobbet med å få laget fra Zambia til Norge. Samtlige har jobbet med diverse bistandsprosjekter i området de siste årene.
– Vi ønsket å sette det rurale Zambia på kartet. Vise at selv om man er født inn i fattigdom, så finnes det fortsatt muligheter for håp og drømmer, sier Andersen.
Håp og drømmer er to nøkkelord i dette prosjektet. Det har holdt dem gående. For veien til Ekebergsletta har vært lang og krevende.
Spenning i luften
En stekende varm dag i mars i 2019 arrangerte de uttaksdag. Ute på den lokale sandbanken, hvor kuene normalt beiter, inviterte de alle jenter født i perioden 2004–2006 til å prøve fotball.
Det var en nervøs gjeng som inntok den glohete grusen.
Selv om ferdighetene manglet, var lysten etter å delta stor. Sjansen til å bli en del av et idrettslag er ikke hverdagskost for jenter i disse områdene.
– Jenter har et mye større ansvar fra ung alder. De må ofte hjelpe til med å lage mat, feie, hente vann og vaske klær, forteller Andersen om jentenes hverdag i Nyawa.
En viktig del av motivasjonen bak prosjektet er kampen mot barneekteskap. For noen uker siden delte Unicef Zambia tall hvor det kom frem at 29 prosent av zambiske jenter som nå er mellom 20 og 24, ble giftet bort før de fylte 18.
– Vi har hele veien jobbet tett med foreldrene og landsbyen. Brudepris er en engangssum, men ved at jentene får utdanning, så får de en stabil inntekt på sikt.
Ingen på Nyawa United er giftet bort.
Grunnet ressurser og finansiering er det bare ni spillere med til Norway Cup i år, men laget består totalt av langt flere.
Men å få jentene med på laget, samt overbevise foresatte og ikke minst den lokale høvdingen, var den enkle delen. De skulle snart oppdage et langt større problem.
Pass til besvær
– Vi oppdaget raskt at ingen av jentene hadde ID-papirer, sier Andersen.
I Norge havner man i et digitalt register dagen man blir født. I Nyawa skrives informasjonen på et papirkort som blir gitt til foreldrene. Over et langt liv, med regnsesong og flytting, mister de fleste kortet.
Åtte måneder med zambisk byråkrati og koordinering måtte til for å frembringe gyldig fødselsattest for jentene. Dokumentene var nødvendige for å få utstedt pass. Men fremdeles gjensto noe essensielt: «Hvordan skal vi få tatt passbilde til jentene?», slo det plutselig de fem frivillige.
– Vi kunne ikke ta med alle jentene til Livingstone, det hadde vi rett og slett ikke penger til, fortsetter 30-åringen fra Rælingen.
Svaret ble å sette seg på en motorsykkel å kjøre de 120 kilometerne fra Livingstone til Nyawa. I sekken hadde Amy-Kristine med seg det hvite lakenet fra sengen sin. Ved ankomst den lille landsbyen spurte hun kona til pastoren i Nyawa om ikke hun kunne stryke lakenet.
Med to varme steiner fjernet pastorens kone hver eneste rynke.
– Til slutt fikk vi teipet opp lakenet med gaffateip bak et hus og tok bildene med en gammel smarttelefon, minnes hun lattermildt.
Kampen for likestilling
– Kan dere synge en sang?
Jentelaget fra Nyawa har allerede rukket å gjøre stort inntrykk på sletta. Nærmest annenhver meter kommer noen opp og ber jentene synge.
Det er lett å skjønne hvorfor.
Sjenert latter erstattes av ubeskrivelig vakre og melodiske toner, som i et kort øyeblikk forvandler Ekeberg til en savanne tusenvis av kilometer lenger sør. Selv de tøffeste guttegjengene her oppe må svelge unna en klump eller to.
Men det er ikke bare på sletta jentene fra Nyawa har fått mye oppmerksomhet. I hjemlandet bidrar prosjektet til å endre synet på jenter og idrett.
Lokale og nasjonale TV-stasjoner har tatt turen til Nyawa for å lage reportasjer om jentene. Responsen har vært overveldende positiv, selv fra menn og gutter.
De modige jentene i Nyawa United, som i årevis har vært nedprioritert, står nå i fokus. På sidelinjen står guttene og heier.
– Disse jentene her fungerer som rollemodeller for jenter og gutter i hele landet. Men prosjektet slutter ikke her, konstaterer Andersen.
Stolt ser hun bort på laget som synger seg bortover gresset på Ekeberg. Det har vært en lang reise hit, men kampen for likestilling er så vidt i gang.