Mats Møller Dæhli. Mats Møller Dæhli. Foto: NTB scanpix

Mats Møller Dæhli er en nytelse å se på

BLOGG: Lars Tjærnås er forelsket.

TSJEKKIA — NORGE 2-2

Et godt resultat er hyggelig å ta med. Gode prestasjoner i angrepsspillet endabedre. Det aller beste er likevel en spiller med et register vi ikke har sett på lenge.

Per-Mathias Høgmo har siktemålet mot høsten og kvaliken til EM. På veien dit må han få svar. For å få riktige svar må vi våge å stille riktige spørsmål. Grovt sett handler det om to ting.

  • Er måten vi spiller på den som gir størst sjanse til å få poeng når det gjelder?
  • Har jeg valgt de rette spillerne?

Det siste først, litt mer konkret.

Valget av Ørjan Nyland er et utvetydig signal. Rune Jarstein tok en risiko da han valgte vekk spill hver helg med det som kunne bli benk eller tribune hver helg, og som har blitt det. Ørjan Nyland er tar på seg kortbukse og keeperhansker når Jarstein tar på seg jeans. Da passer det dårlig at han er hovedansvarlig for en igangsetting som gir bort kampens første mål. Likevel: Vi kan ikke kjøre sikk-sakk med keeperne etter en feil eller svak prestasjon. Stå med Nyland.

Tom Høgli og Omar Elabellaoui har fått tillit av sjefen, på bekostning av Jonathan Parr som spiller regelmessig i Premier League. Fortsetter sistnevnte med det bør han inn som venstreback fra start, mens de to andre får fighte om plassen på motsatt side. Jeg ville foretrukket Høgli. Omar gir oss en del offensivt, men er for dårlig defensivt. Han blir for lett lokket ut av leddet, og det er for enkelt å spille inn bak han.Brede Hangeland er fortsatt selvskreven i midtforsvaret, og som leder. Men, når vi skal være helt ærlige har han sett mindre solid ut siste året enn på lenge. Likevel skal han være med.Da handler det om å finne en makker som utfyller han. Kjetil Wæhler var ikke den beste stopperen vi hadde en stund, men han passet godt sammen med Brede. Det kan Vegard Foren også gjøre, men han har samme utvikling og utfordring som sin makker. Han så lettere ut i steget for et år eller to siden. Det ble tryggere med Håvard Nordtveit. Da kunne også Brede Hangeland spille venstre stopper, og slippe å dekke rommet bredt i banen bak Omar.

På midtbanen starter nå fire spillere som alle har til felles at de er relativt små, relativt lettbente, trives best med ball i bena og i den offensive delen av spillet. Skal vi fortsette å bruke fire spillere i dette leddet er kravene til forflytning og duellkraft defensivt for å vinne ball så avgjørende at vi må inn med en annen type spiller for å finne balansen. Aleksander Tettey spiller på høyt nivå så ofte og såpass smart at han bør inn for å stenge rommene sentralt. Det var ikke tilfeldig at Tsjekkia fikk det tøffere med å trenge gjennom sentralt etter han kom inn.

På topp har vi mange spisser som sjelden scorer. De scoret i kveld, noe som var litt befriende for Høgmo, selvsagt mer befriende for spissene selv.Problemet i øyeblikket er at det står ikke alternativer i kø for å ta plassen deres. Men fortsetter de livet på benken, som alle fire som fikk sjansen i kveld gjør for øyeblikket,er de ikke gode nok når Italia kommer i september. Da må vi velge noen som i utgangspunktet ikke er like gode, men som spiller fast.

Så til det viktigste spørsmålet. Er måten vi spiller på klok nok til at vi bør fortsette med det? Ja, men med klare forbehold.

Vi måfå inn en eller to spillere som er bedre til å vinne ball i gode posisjoner. Og vi kan ikke fortsette å bruke to spisser som blir overspilt såpass enkelt som vi har blitt i mange kamper under Høgmo. Den enkleste måten å justere det på er å flytte en spiss lavere, og dytte de to sentrale ned som balanserende midtbanespillere som beskytter bakre ledd. Alt henger sammen med alt i fotball, og dette gir oss dobbel gevinst. Vi blir tryggere bak, og vinner ball oftere gunstig.

Da er vi også nødt til å slutte å tro at det er tilfeldige baklengsmål vi slipper inn. Det er ikke tilfeldig. Vi forsvarer egen 16 meter på et nivå langt under det som er standard for et landslag som ønsker seg til sluttspill.

Kombinasjonen av manglende evne til å ta ut motstandere på dødball, feie ballen vekk etter innlegg og falle av som et synkronisertbakre ledd koster oss baklengsmål. Det samme gjør personlige feil og overmot i igangsettinger. Kalde fakta forteller om et snitt på drøyt to baklengs hver kamp. Fortsetter det, glem tanken om EM

Men: Dette var også en gledelig kveld. Vi skapte sjanser etter et angrepsspill som varmet, etter samspill og enkeltprestasjoner på høyt nivå. Det høyeste nivået holdt banens yngste.

Mats Møller Dæhli er en nytelse å se på.Åh, som vi har lengtet etter en norsk offensiv spiller sombestemmer over ballen og ikke omvendt. Han har et register som overgår alle andre på dette laget med god margin allerede, og vil forhåpentlig bare vokse. Jeg har vært betatt av han lenge, helt siden jeg så han behandle ballen mens han knapt var en meter høy. Nå er jeg dypt forelsket.

Vi som har sett mange treningskamperi vinter vet at det litt fram i tid kommer flere med en del av de samme egenskapene.Framtiden ser ikke mørk ut.

Den nære framtiden trenger heller ikke gjøre det.Forutsetningen er at vi med enkle grep kan bli tryggere defensivt.