Det får VG bekreftet av Norges Fotballforbund (NFF), som også deler detaljene i landslagssjefens avtale.

– Lønnen hans økte med et betydelig beløp fra år to. Det var avtalt og er en slags bonus som har slått inn. Eller jeg vil ikke bruke ordet «bonus». Det er en økning på én million, sier assisterende generalsekretær Kai-Erik Arstad til VG.

I august i fjor gikk NFF ut med landslagssjefens lønn etter en debatt. I pressemeldingen sto det:

«Ståle Solbakken inngikk avtale med NFF i 2020 om en årslønn på fem millioner kroner med mulighet for bonusutbetalinger på inntil en million kroner avhengig av hva kampresultatene blir gjennom året.»

– Nå har han gått opp i lønn, altså?

– Ja, svarer Arstad.

– Vil den øke videre?

– Nå er han på maksnivå når det gjelder den kontrakten han har nå, sier den assisterende generalsekretæren.

Landslagssjef Ståle Solbakken har dermed en årslønn på rundt seks millioner kroner.

SLO GIBRALTAR: Kristian Thorstvedt og landslagssjef Ståle Solbakken under VM-kvalifiseringskampen mot Gibraltar på Ullevaal Stadion, en kamp som bidro til «bonusen». Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Fotballpresident Lise Klaveness opplyser til VG at «bonusen» knytter seg til resultater i landskamper.

– Økningen for Ståle i fjor følger av avtalen han inngikk med NFF ved daværende president Terje Svendsen i 2020. Der ble det avtalefestet en årlig bonus på én milion fra 2022. Denne slo inn i fjor, ergo en total økning på én million, skriver Klaveness i en SMS.

– Hva måtte han gjøre for å få bonusene?

– Normalt går vi ikke ut med info fra ansattes kontrakter, men ettersom vi gjorde et unntak da vi offentliggjorde lønnsnivåene for landslagssjefene i fjor, er Ståle enig om at vi også kan oppgi bonusforutsetningene nå: Kr 250.000 per seier, kr 100.000 per uavgjort og maksimalt én million kroner årlig, skriver fotballpresidenten.

– Så da tar han med seg bonusen videre slik at han i praksis går opp i lønn?

– Ja, 5+1 som tidligere oppgitt ut 2023. Da går nåværende kontrakt ut, men med automatisk forlengelse dersom vi går til EM i 2024.

Solbakkens lønnshopp er ikke det eneste Norges Fotballforbund har brukt mer penger på. Forbundet presenterte fredag et underskudd på nærmere 40 millioner kroner, 18,2 millioner mer enn budsjettert.

A-landslagene har brukt 15 millioner kroner mer enn planlagt, men har samtidig økte billettinntektene med nærmere syv millioner kroner.

SOLBAKKENS SJEF: Ståle Solbakken sammen med fotballpresident Lise Klaveness før Nations League-oppgjøret mot Slovenia i fjor høst. Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

A-landslaget for herrer hadde 47,3 millioner kroner i kostnader, godt over budsjettet på 41 millioner.

Lønn- og drift av landslagstrenere og støtteapparat økte fra 17,6 millioner i 2021 til 22 millioner i 2022, altså en økning på 4,4 millioner kroner.

I tillegg til Solbakkens lønnsforhøyelse, kommer det blant annet av to nye årsverk i trenerapparatet – fagkoordinator Bård Wiggen og fysisk trener Bjørn Vidar Stenersen – samt økte reisekostnader til observasjon.

– Det er uten tvil en bevisst satsing fra oss og styret for å legge forholdene best mulig til rette, for å nå det store målet: Tyskland 2024, sier Arstad om den sportslige satsingen rundt A-landslaget.

– Unner man seg litt luksus også? Er det noen andre goder som er kostnadsdrivende?

– Hvis det er én ting som har vært kostnadsdrivende, luksus er det definitivt ikke, så er det klart at sikkerhetstiltak har kostet oss en del mer. Det knytter seg ikke bare til Erling Braut Haaland, men man trenger ikke å være rakettforsker for å skjønne at det er litt ekstra med verdensstjerner på laget.

– Jeg fulgte selv laget på flere av samlingen som var i fjor. Det er bare å sjekke hotellene, både i Serbia og Sverige. Det er ikke det noe luksus. Det er nesten stikk motsatt.

NFF peker på at den generelle konsumprisindeksen det siste året har vært syv prosent. Prisøkningen på transport har vært 11,7 prosent.

– Det er et år som har vært svært krevende. Chartermaskiner, fly, oppholdskostnader – det har rett og slett vært et tøft år, sier Arstad.