Minst 1,3 millioner nordmenn har vært smittet av korona. Smittetallene skjøt fart da omikronvarianten kom til Norge før jul. Omikron er sett på som en mildere koronavariant, men flere har fått føle at også den er tøff i etterkant.

Mandag opplyste også Jakob Ingebrigtsen at han har fått korona. Han skrev på sin instagram-profil at alt nå handler om å komme i form igjen og tilbake i trening.

Men er det skummelt å trene etter koronasmitte? Det generelle rådet til både topputøvere og mosjonister er tydelig.

Aftenposten pratet med tre av våre fremste skiløpere cirka seks uker etter at de fikk påvist smitte. De mistet hele OL eller store deler av mesterskapet. Ekspertisen på Olympiatoppen, som jobber profesjonelt med dette, gir også her sine treningsråd.

– Ikke vær utålmodig etter at du er frisk. Ikke start med hard trening for raskt etter sykdommen, sier idrettslege Thomas Torgalsen.

Vurderer sykdommen

Han er en del av legeteamet til Olympiatoppen som jobber opp mot landets fremste utøvere i mange ulike idretter. Det siste året har flere av de landets mest profilerte utøverne blitt smittet, i likhet med store deler av befolkningen.

Men hva innebærer det å unngå for rask retur til trening? For det er store individuelle forskjeller mellom de som blir smittet.

– Personer med lett til moderat forkjølelse bruker cirka en uke før de føler treningen fungerer igjen. Hvis du har hatt feber og allmennsymptomer kan det ta flere uker før du kan trene som vanlig. Men vi ønsker ikke å fokusere på antall dager eller uker, sier Torgalsen.

Thomas Torgalsen. Foto: Annika Byrde / NTB

Han sier de nå har gått bort fra å gi råd om hvor lang tid opptreningen skal ta. De vektlegger heller hvilke symptomer folk har hatt og hvor alvorlig sykdommen har vært. Han påpeker at dette også er råd som gjelder ved alle luftveisinfeksjoner, ikke bare etter covid-19.

– I tillegg må du kjenne etter hvordan kroppen reagerer på den første treningen og starte veldig rolig med en kort økt, sier Torgalsen.

Det er hvordan kroppen reagerer på alle treninger de første ukene som bestemmer hvordan man burde legge opp treningen videre de neste dagene (se faktaboks for Olympiatoppens treningsråd).

De viktigste rådene

– Det er vanlig å bruke en til to uker før man starter med harde økter. Men hovedpoenget er at dette er en gradvis prosess og at det skal kjennes bra ut, sier Torgalsen.

– Kan det gi virkninger over lengre tid å trene etter koronasmitte dersom man fortsatt føler seg sliten, har forhøyet puls under trening og sliter på trening?

– Hvis man har disse symptomene, skal man ikke trene. Det kan føre til en lengre periode med trøtthet, slitenhet og nedsatt prestasjonsevne, sier Torgalsen.

Olympiatoppens viktigste råd til folk er:

  • Ikke tren hvis du er syk med feber og allmennsymptomer. Det kan være verking i kroppen, hodepine eller generell sykdomsfølelse.

  • Start veldig rolig med trening etter sykdom og kjenn etter hvordan kroppen responderer på øktene.

  • Planlegg videre trening ut fra dette.

  • Vær tålmodig og bruk god tid før du er tilbake i hard trening.

Han anbefaler å kontakte lege for råd og eventuell undersøkelse dersom personer har unormal puls, økt tungpustethet og føler seg unormalt sliten etter covid-19 eller en annen luftveisinfeksjon.

Men hvordan var veien tilbake for de som ble smittet og mistet hele eller deler av OL? Seks uker etter smitten forteller tre utøvere om tre ulike veier tilbake:

Heidi Weng (30)

Heidi Weng har gått fem verdenscuprenn etter at hun mistet OL. Her fra tremilen i Holmenkollen. Foto: Lise Åserud / NTB

Fikk påvist smitte etter en PCR-test 24. januar i Italia.

Weng mistet hele OL etter at hun først satt isolert på hotellrommet i ti dager. Da hun skulle trene seg opp, fikk hun det tungt da hun trodde kroppen var klar for tøff trening igjen. Prestasjonene har gradvis forbedret seg på senvinteren. Hun kaller perioden seig.

– Jeg ble for ivrig med at det var en intervall som gikk bra, sier Weng.

Det føltes som at hun måtte starte på bunn før hun kunne bygge seg opp igjen. Hun ber folk lytte til kroppen.

– Ikke tren som normalt. Prøv å spare litt på kreftene, sier Weng.

Selv var hun ekstremt nøye med pulsen da hun skulle starte med treningen igjen. Hun merket at hun trente med 10–15 slag over normalen etter sykdommen.

– Jeg startet med 85 i puls på spinningsykkelen og det er jo egentlig bare å stå rolig. Deretter gikk jeg opp til 100–120 og puls og aldri over. Så jeg har vært ekstremt nøye på at jeg ikke skal trene med høy puls, sier Weng.

Anne Kjersti Kalvå (29)

Anne Kjersti Kalvå har kun startet i et verdenscuprenn etter koronasmitten. Da brøt hun tremila i Holmenkollen. Foto: Terje Pedersen / NTB

Fikk påvist smitte 24. januar etter en PCR-test i Italia. Brøt tremilen i Holmenkollen. Det rennet er hennes eneste verdenscuprenn etter koronasmitten, som spolerte hele OL.

– Jeg kan ikke si jeg har knekt koden selv ennå, sier Kalvå.

Kroppen var ikke seg selv seks uker etter smitten. Hun mener det mentale også har gjort det vanskelig å få overskudd.

Hun advarer mot å tro at det har løsnet med en gang kroppen fungerer. Selv har hun følt det gikk tyngre igjen etter en litt bedre periode.

– Med en gang du kjenner det fungerer så tror du at du tåler de normale treningsmengdene. Så gjør du kanskje ikke det. Så får du en trøkk tilbake. Det er vanskelig, for det er lite kunnskap om det. Man har bare måttet prøve seg litt frem, sier Kalvå.

Simen Hegstad Krüger (29)

Simen Hegstad Krüger kom tilbake etter noen uker og tok bronse i OL. Foto: Terje Pedersen / NTB

Fikk påvist smitte 27. januar i Italia. Tok bronse på siste øvelse i OL. Da hadde det gått tre og en halv uke siden han fikk påvist koronasmitte.

– Det virker som om dette er noe som påvirker folk veldig forskjellig. Hadde jeg ikke visst om covid, så hadde jeg trodd jeg hadde vært forkjølet. Jeg var forsiktig da jeg dro i gang, sier Krüger.

Det tok cirka en uke uten symptomer før han kjøte sin første hardøkt, der han hadde god kontroll på farten. Han var ekstra forsiktig i begynnelsen og holdt tempoet veldig rolig på trening.

– Jeg lot kroppen styre litt hvordan jeg tok det dag for dag, sier Krüger.

Det gikk også litt opp og ned for Lyn-løperen. Han merket at han var litt mer sliten enn normalt etter noen økter. Men han syns det tidlig fungerte ganske bra.

Etter smitten var femmila i OL 19. februar (som ble forkortet til 28 kilometer) og femmila i Holmenkollen 6. mars de eneste gangene han gikk på maksimal intensitet i løpet av seks uker.

Han syns det er vanskelig å gi generelle råd til folk basert på egne erfaringer. Selv hadde han også dårlig tid frem mot femmilen i OL da begynte å trene igjen.

– Dersom luftveiene er bra har jeg fått beskjed om at det bare er å prøve, så lenge kroppen sier det er greit, forteller Krüger.