Vi har det så bekvemt at vi blir syke av den velferden vi lever i. Overvekt er blitt vår nye folkesykdom. Dette gjør det viktigere enn noen gang å rette søkelyset på hva som er årsakene og hvordan kan vi snu denne utviklingen før det får fatale konsekvenser.

Hva er definisjon på overvekt?

Ett av de viktigste verktøyene som brukes for å klassifisere overvekt er kroppsmasseindeks (KMI) som på engelsk er BMI. Denne klassifiseringen gjør det mulig å si noe om status på den enkelte og hvor stor helserisikoen er for å utvikle livsstilssykdommer. BMI er kun et hjelpemiddel og må brukes deretter. Du kan regne ut din BMI slik: Kilo (din vekt), del den på høyden din x 2. Har du en BMI på 18,5 til 25, regnes du som normalvektig. Over 30 regnes som fedme.

Hvorfor har vi fått disse utfordringen?

Årsakene kan være flere, alt fra arv, medikamenter, spiseforstyrrelser og ikke minst en usunn livsstil. Med livsstil mener jeg vårt forhold til inntak av energi i forhold til forbruk. De harde fakta er at vi voksne befinner oss i sittende stilling 60 prosent av den våkne tiden, og ungdommer cirka 70 prosent. Vi er generelt for inaktive, og kroppen vår klarer ikke å bruke all den energien den tilføres via mat og drikke. Overskuddet av energi lagres som fett i kroppen vår. For folk flest som i utgangspunktet ikke har utviklet livsstilsykdommer som diabetes 2 og hjerte-kar-sykdommer, handler det i stor grad om vår livsstil som gir utfordringene.

Er vi blitt en makelig nasjon?

Vi har en kropp som er skapt for bevegelse og som vi tidligere var helt avhengig av for å overleve. Vi trengte krefter for å høste inn mat, for å bevege oss – og kroppen

var vår viktigste maskin i ett og alt. I dag er vi omgitt av teknologiske løsninger, biler, rulletrapper, heiser og har lite behov for å være fysisk aktiv for å hente inn det kroppen trenger for å overleve. Likevel har det aldri vært viktigere å være fysisk aktiv for å overleve. Rett og slett fordi den verden vi befinner oss i er en av de viktigste årsakene til den overvektsproblematikken vi nå møter. Vår velferd har gjort oss mer makelig og bedagelig anlagt. Butikkene bugner av mat som er full av energi, fett og sukker. Ofte er det de usunne varene som er billigst, og vi fristes og lar oss forføre. Fakta er at vi i Norge ikke får i oss mer energi i dag enn det vi gjorde for ti år siden. Vår største utfordring er vår inaktivitet. Det mener jeg er en kraftig tankevekker.

Hvordan kan vi snu dette?

Hvis vi ønsker å ta noen krafttak rundt overvektsproblematikken, handler det om noen vesentlige grep som må tas. Fra myndighetenes side må man sørge for at sukkeravgiften økes, at saltinnholdet i matvarer fra produsenter reduseres og prisene på frukt og grønt senkes. I tillegg må det legges til rette for et kollektivt løft samt stimulerer til mer fysisk aktivitet fra barnehagen av, inn i arbeidslivet og i eldre omsorgen. Det viktigst du og jeg kan gjøre er å jobbe forebyggende. I dette ligger følgende: Ta grep om din egen helse. Hold en stabil kroppsvekt, ta grep om kostholdet og øk aktivitetsnivået slik at energiuttaket er større enn inntaket. Det handler om alle de små grepene som du kan gjøre i hverdagen, og det handler om de store grepene som må gjøres fra myndighetenes side. Om vi sammen tar tak, går kanskje nålen på vektskålen for å snu trenden mot en tyngre befolkning i riktig retning.