– Når jeg hører henne si «hei», så blir jeg helt satt ut.

Det Frank Løke egentlig har lyst til å si, er at hvis han dør nå, så må datteren Ada (16) være sterk og ta vare på lillesøster Edel (9). At hun må følge drømmene sine, uavhengig av hva andre måtte mene.

I stedet sier han at alt går bra, at han føler seg topp og at dette går fint.

På utsiden av den tynne og hullete teltduken blåser det 30 m/s. Han er 8000 meter over havet, på verdens nest dødeligste fjell. Alle teltene er tjoret sammen og banket ned med anker.

Når som helst kan de bli slukt levende av fjellet, og dratt ned i den bunnløse evigheten.

Tårene presser på, for første gang på 35 år. Inne i seg, vet han at dette kan være siste gang han hører stemmen til datteren sin.

Og siste gang hun får høre hans.

I fjor nådde han toppen på K2. Nå ser han mot noe ingen andre fra Norge har klart før ham. Foto: Tomm W. Christiansen

«All in»

– Velkommen inn!

Det er kanskje ikke like kaldt som i dødssonen, men det føles i alle fall slik. Gradestokken har tatt på seg marineblå langbukser som strekker seg helt ned til 20-tallet.

Frank Løke står i døråpningen til den store og hvite eneboligen sin på Løken og hutrer. Også han synes det er kaldt, men han fryser ikke.

Det har han ikke gjort siden han fullførte sykkelløpet Jotunheimen Rundt i 2018, av mange omtalt som «Norges hardeste sykkelritt».

Ikke bare fordi det er 430 kilometer langt og 4606 høydemeter, men det er også svært kaldt. Hvert år bryter mange av de startende rett og slett fordi de ikke orker kulden mer.

I 2018 var det minusgrader på åtte av de 43 milene. Løke fullførte rittet på 17 timer kun iført «Borat-drakt». Etter målgang blir han hastet til sykehus.

– På Everest var det 35 minus og blåste 10 m/s, men det var ikke i nærheten av like kaldt som det var over Valdresflya. Når jeg har det som vondest, tenker jeg tilbake dit. Det er det verste jeg har gjort fysisk.

Denne sykkelturen er den største fysiske smerten Frank Løke har opplevd. Den henter han frem når det står på som verst. Foto: Privat

Siden han la opp som håndballspiller i 2016, er det blitt mye slikt. Altså utfordringer som tester fysikk og psyke til det absolutt ytterste.

Han har deltatt i utallige ultraløp, ritt, renn og triatloner. Fra Bislett 24-timers, til Norseman og det 36 timer lange multisportløpet «Östhammar Adventure Race» (løping, sykling og kanopadling).

Helt vanvittige prestasjoner i seg selv, men de siste årene har han for alvor høynet innsatsen. Nå risikerer han ikke bare mental og kroppslig juling. Nå risikerer han også livet.

Hvorfor?

Egotripp

Ved det store og flotte kjøkkenbordet til Løke setter kjæresten Helen frem to kaffekopper, tre bokser lettbrus og en bolle med twist. Hun og Frank slår av noen interne vitser, idet hun forsvinner opp trappen.

Det hele virker som et nyforelsket og normalt samboerliv. Det er det også. Eller, nesten.

Det er ikke tilfeldig at Frank Løke og Helen Oterhals fant tonen. Humoren er noe de har til felles. Foto: Tomm W. Christiansen

For bak hodet til den tidligere håndballkjempen henger sertifikatet fra selveste Mt. Everest. Beviset på at han besteg den høyeste fjelltoppen kloden har å by på i 2021.

Året etter, i 2022, ble han tredje nordmann i historien på toppen av K2. Verdens nest dødeligste fjell, med en dødsrate på litt over 20 prosent frem til fjorårssesongen.

I én av campene på sagnomsuste K2, satt han og ni andre klatrere og spiste. De kikket på hverandre, så gikk det opp for dem. Ifølge statistikken ville bare sju eller åtte returnere.

– Tenker du på døtrene dine, kjæresten og familien, at du har et ansvar overfor dem?

Løke tenker noen sekunder, legger vekk klovnemasken, og trer inn i farsrollen.

– Ja, jeg har tenkt på det. K2 og Mt. Everest er selvfølgelig rene egotripper. Men skulle jeg gått bort, så vet jeg at barna mine fremdeles ville hatt et trygt og stabilt hjem hos ekskona og hennes nye partner. Hadde jeg vært alenepappa, så ville jeg aldri gjort det.

Også er det en annen ting.

Løke har reflektert mye rundt hvilke verdier han ønsker å overføre til sine to døtre. At han ikke bare er en som snakker om drømmene sine, men en som faktisk tør å følge dem.

– Det finnes mange måter å oppdra barna sine på. Du kan sitte hjemme og se på Netflix, fortelle barna dine at de kan bli akkurat hva de vil, også har du ikke gjort noe selv. Eller så kan du faktisk gå ut og vise det.

Og i år skal han ikke bare vise med egne handlinger. Snart skal den eldste datteren også få kjenne det på kroppen.

Frank Løke på vei opp Mt. Everest i 2021. Foto: Privat

De skal tidlig krøkes

– Det gikk fra at hun var redd, til å være sint, til å være lei seg. Vi hadde mange diskusjoner før jeg skulle reise.

Alle vet at K2 ikke kommer med noen garantier. Også den 16 år gamle datteren til Frank. Både før og etter har hun hatt et ubehagelig forhold til ekspedisjonen, forteller tobarnsfaren.

Men nå har det snudd.

– Det er ikke mer enn et par uker siden hun fortalte at det faktisk har gått opp for henne hva jeg har gjort. Nå virker hun stolt.

En varme brer seg om ansiktet hans. Nå er det hennes tur.

Planen er at Løke og datteren skal gå til basecamp på Mt. Everest i løpet av 2023. Og har hun fått noen av genene til faren, er den turen bare en forsmak.

– Risikoen er at hun er som meg. At hun ser toppen, og vil dit. Hvis hun senere setter seg et mål om det, så skal jeg gå opp med henne, sier Løke kontant.

Løke kjører ikke nypreppede løyper. Ikke for seg selv og ikke for familien. Det er det ikke alle som liker.

Kjære til unnsetning

– Venner og familie må ofte ut og forsvare meg. Folk lurer ofte på hvordan er det å jobbe med ham? Går det an å være kompis med Frank Løke?

Både da han var én av verdens beste håndballspillere, og etter at han lukket klisterboksen for godt, har han tidvis vært som fluepapir for kontroverser. Som da han signerte for to håndballklubber samtidig, eller da landslagsledelsen kastet ham ut av VM i 2009.

For ikke å nevne da han ble kastet ut av TV 2-programmet «Skal vi danse», fordi han entret parketten kun i ført «Borat-drakt». Også i sosiale medier hagler det iblant i innboksen.

– Går det inn på deg når folk kritiserer?

– Det er kanskje min største styrke, at jeg gir fullstendig faen.

Han innrømmer at «klovneriet», som å gå Birkebeinerrennet i underbuksen, iblant har overskygget de faktiske prestasjonene.

– Det har nok gjort det tidligere, men nå i det siste har det snudd. Særlig etter K2, så er det mange som sier at jeg vunnet respekten deres.

Likevel, det er neppe sannsynlig at Løke kommer til å forandre seg med det første. Han er ikke A4, ikke vil han være det heller.

Nå ser han mot noe ingen fra Norge har gjort før ham.

– Jeg vil være første nordmann som går Mt. Everest uten oksygen, sier han kontant.