– Sporten vår er i ferd med å bli kjedelig. Løsningen er at vi må ha de fire beste fra hver nasjon på start. Akkurat slik det er i VM. Da blir det ikke et norsk mesterskap, sier Schlickenrieder til VG og fortsetter:

– Det vil i tillegg gjøre konkurransene enklere å forstå. Den ene helgen har Norge åtte på start, den neste har de 10 og så 12. Det blir ikke forståelig for folk flest, mener han.

For tyskeren – som selv konkurrerte i verdenscupen på 90- og tidlig 2000-tall – var oppgitt over resultatlistene fra Lillehammer for bare noen dager siden.

Ni av de ti beste hadde norsk pass på den individuelle ti kilometeren i fristil fredag. Det var litt bedre da herreløperne møttes til 20 kilometer klassisk fellesstart søndag. Da var åtte av de ti beste nordmenn.

– Det blir kjedelig. Det blir nærmest som nasjonale konkurranser for Norge. Og så trenger du ikke åtte eller 12 utøvere fra en nasjon. Det drar i tillegg opp kostnadene i idretten. Hvis vi reduserer kvote blir det mindre utgifter og du øker underholdningsverdien på produktet, hevder Schlickenrieder.

Han har følgende forslag til de nordmennene som faller utenfor en verdenscuptropp:

– De har jo veldig gode nasjonale konkurranser.

Men den norske dominansen skapte frustrasjon andre steder enn hos tyskeren.

Svenske skistjerner var forbannet, og kalte det «synd» og «trist» for sporten, skrev Aftonbladet. Norges distansetrener Eirik Myhr Nossum uttalte til TV 2 at resultatlisten rett og slett var litt flau.

Det er ikke sikkert det blir noe annerledes når verdenscupen fortsetter på Beitostølen kommende helg.

For i dag er det nemlig slik at arrangørnasjonen får en større kvote med løpere på start. Sist helg på Lillehammer stilte Norge med 12 løpere på hver distanse.

På spørsmål om han eller andre tyske skipolitikere vil fremme dette som et forslag i de riktige politiske arenaene, svarer Schlickenrieder at han ikke tror FIS (Det internasjonale ski- og snøbrettforbundet) er klar for akkurat det.

Han hevder organisasjonen ikke har et klart mål for hva den vil med langrenn. Ifølge ham er det viktigste aspektet at det må være underholdende for alle nasjoner – ikke bare i Norge.

– Men hva tror du norske trenere og utøvere vil si når de leser dette her?

– De norske vil si at jeg er en dum person og at vi må trene hardere og heller oppnå samme kvoter som Norge, sier Schlickenrieder og ler.

HELNORSK PALL: Iver Tildheim (midten) vant 10 kilometer i fristil foran Didrik Tønseth og Hans Christer Holund på Lillehammer sist helg. Deretter fulgte ytterligere seks nordmenn på topp ti-listen. Foto: Heiko Junge / NTB

Langrennssjef Espen Bjervig blir ikke å se på Beitostølen kommende helg ettersom han har testet positivt på coronaviruset.

Men han forteller at han fikk mye ros og anerkjennelse av konkurrentene under helgen på Lillehammer.

– Folk er imponert over bredden vår. Så er det også en frustrasjon der ute over at det er så mange nordmenn i teten, sier han.

Langrennssjefen svarer deretter på Schlickenrieders forslag om å redusere Norges kvoter:

– Jeg skjønner at det er en «quick fix» (rask løsning) å se på kvoter. Men jeg tror det er feil måte å løse utfordringen på. For langrennssporten må vi få mange nok nasjoner med. Da må de blant annet få muligheten til å arrangere skirenn. Jeg tror det er en nøkkelfaktor og vi må se på de systemene der.

SVARER: Langrennssjef Espen Bjervig, her under verdenscupen på Lillehammer sist helg. Foto: Terje Pedersen / NTB

Han peker deretter på et forslag han har lansert i VG tidligere.

Det er nemlig slik at FIS (Det internasjonale ski- og snøbrettforbundet) dekker kostnadene til de 20 beste utøverne på både sprint og distanse.

Pengene tilfaller de nasjonale forbundene. For Norge er det noen millioner kroner i året og dette er Bjervig villig til å gi bort.

– Jeg tenker heller hvordan kan vi utvikle sporten og andre løpere internasjonalt i stedet for å bruke penger på å begrense Norge. Det er en lite konstruktiv måte å angripe en problemstilling.

For Tyskland og Schlickenrieder er det imidlertid mye positivt å ta med seg fra det siste året. Sist vinter tok damelaget sølv på stafett og gull i lagsprint under OL i Beijing.

Lagets to store profiler, Victoria Carl og Katharina Hennig, har virkelig utmerket seg denne sesongen også.

De har notert seg for sterke topp ti-plasseringer, ja, til og med pallplasser de to første rennhelgene.

Selv om han har lansert en kvotereduksjon for Norge er den tyske langrennstoppen også opptatt av at de ser til Skandinavia for å lære.

Han forteller blant annet om lange samtaler med ledere fra de ulike landene.