– Jeg har stilt meg mange spørsmål, men har problemer med å finne svar på hvordan jeg kunne gå så fort. Mange har lurt på hva jeg hadde fått i meg. Det må ha vært hotellmaten, sier Hallgeir Engebråten dagen etter å ha gått inn til sensasjonelt gode tider i sesongens første verdenscup i «skøyteboblen» i Heerenveen.

Fredag tok han sammen med Sverre Lunde Pedersen og Allan Dahl Johansson 2. plass bak Nederland på lagtempo. Det var den nye norske trioens andre fullførte løp. Lørdag ble han beste nordmann på 1500 meter: 6. plass bak fem nederlendere, med personlig rekord 1.45,37. Vel å merke på lavlandsbane, seks tideler bedre enn hans forrige «pers» fra høylandsbanen i Calgary.

Og så, søndag: Seier på 5000 meter i B-gruppen med 6.09,21. Dermed senket han sin en uke ferske personlige rekord fra EM samme sted med 13,5 sekunder. Til slutt var bare regjerende allroundverdensmester Patrick Roest raskere. Nederlenderen senket litt senere sin egen banerekord til 6.05,14 i A-gruppen.

Hallgeir Engebråten gikk 2,6 sekunder fortere enn skøytekongen Sven Kramer (6.11,80), som ble nummer to i A-gruppen.

– Da jeg gikk i mål, føltes det som en evighet til tiden kom opp på tavlen. Da den gjorde det, lurte jeg med en gang på om jeg hadde gått en runde for lite. Det kom et rimelig høyt jubelbrøl, det var virkelig gledesjubel, forteller Hallgeir Engebråten om øyeblikket det gikk opp for ham at han faktisk hadde brutt den klassiske skøytetidbarrieren 6.10.

Ikke minst med tanke på at han i utgangspunktet skulle gå etter et skjema til 6.16, og at landslagstrener Bjarne Rykkje ikke torde sekundere ham mot da gjeldende banerekord – som han lå foran to runder før mål.

– Det var merkelig. Jeg var i ekstase. Det var kanskje adrenalinet. Men jeg kjente ingen smerte. Det er min eneste 5000 meter i livet der jeg ikke har vært stiv før siste runde, sier Hallgeir Engebråten.

Da han var 15 år gammel flyttet han fra foreldrene og småbruket i Nord-Odal, til Hamar for å gå på Wangs toppidrettsskole og trene under tidligere landslagsveteran Eskil Ervik (46). I februar i fjor havnet han i en opphetet uttaksdiskusjon. Håvard Bøkko mente Hallgeir Engebråten ikke burde ha fått plass på Norges allroundlag til VM på hjemmebane i Vikingskipet.

– Det var mye om og men i uttakskomiteen. Uansett hvem de hadde valgt, ville det blitt urettferdig. For egen del var jeg glad. Jeg fikk vist at jeg var god nok, sier Hallgeir Engebråten i dag.

I fjor sommer var han på sin første landslagssamling under Norges allroundsjef Bjarne Rykkje. Det gikk nesten «virkelig galt» da han og Sverre Lunde Pedersen (29) trente på rulleskøyter langs en vei utenfor Lillestrøm.

– Jeg tror jeg aldri har vært så nær ved å bli kjørt ned. Bank i bordet. Vi sa det etterpå; vi må ta det veldig forsiktig der, minnes Hallgeir Engebråten.

Duoens rulleskøytehastighet var 45 kilometer i timen. Ved en rundkjøring skulle de krysse hovedveien (Fetveien) fra sykkelveien de gikk på. Føreren av bilen som kom «motsatt» vei var i likhet med Engebråten og Lunde Pedersen åpenbart ikke nok oppmerksom.

De slapp med skrekken.

Foruten nestenulykken, vedgår Hallgeir Engebråten at hans første treningsmøte med de aller beste norske skøyteløperne i fysisk forstand «var en påkjenning».

– Men det gikk bedre og bedre dag for dag, sier han.

DAGEN DET SKJEDDE: Hallgeir Engebråten (f.v.), Sverre Lunde Pedersen og Allan Dahl Johansson under landslagssamlingen langs Fetveien i fjor sommer. Foto: Helge Mikalsen

Foran siste helgs verdenscup var han ikke kvalifisert for 1500 og 5000 meter i VM enkeltdistanser i Heerenveen 13.–14. februar. Noen dager før neste samme sted, er han det. Men selv om Hallgeir Engebråtens skøyteliv så å si er snudd på hodet, er noe ved det gamle. Hovedsponsoren hans er moren Turid Haug Engebråten og faren Geir Engebråten.

I motsetning til i fjor, slipper han nå å betale egenandeler til skøyteforbundet for å få lov til å starte i internasjonale løp. På spørsmål om hvor mye mamma og pappa bidrar med for at han skal kunne være norsk toppidrettsutøver på skøyter, anslår Hallgeir Engebråten summen til 150.000 til 200.000 kroner per år.

Det bekrefter pappa Geir Engebråten. Regnskapet hans viser 290.000 til Hallgeir i fjor. I år cirka 150.000 etter bortfallet av egenandeler.

– Garantert over en million totalt. Jeg synes det er verdt hvert øre, og det skal jeg begrunne. Jeg har sett så mange unggutter på samme alder som har kommet på skråplanet, og det har kostet foreldrene mye mer, sier Geir Engebråten – ansatt i ambulansetjenesten for Oslo universitetssykehus i Nord-Odal.

Han og kona Turid har tre barn. Døtrene Gina (19) og Hanna (17) er også elever ved Wang toppidrett.

– Det blir nok tre millioner etter hvert, sier Geir Engebråten med tanke på sponsorforpliktelsen overfor barna og ler.

Mer alvorlig påpeker han at «det er synd og galskap» at et særforbund ikke har råd til å dekke mer av utgiftene til utøverne etter at de for eksempel har vunnet medaljer i junior-VM.

– Jeg får håpe jeg klarer å skaffe meg gode sponsorkontrakter fremover. Hvis jeg ikke klarer det med disse resultatene, ser det mørkt ut, konstaterer Hallgeir Engebråten.

– Du får litt å leve opp til kommende helg under den andre verdenscupen i Heerenveen?

– Jeg skal gå løp der jeg gir jernet. Alle gir jernet, uansett, svarer Hallgeir Engebråten.