Det var under Per-Mathias Høgmo i 2015, da 14-rankede Kroatia stiftet bekjentskap med Jo Inge Bergets lange skjegg, korte strømper og kjappe dragninger i 2–0-seieren på Ullevaal.

Før det var 1–0-seieren mot Portugal (åtter på FIFA-rankingen) under Drillo i 2010, så du må to tiår tilbake i tid for å finne de fire øvrige triumfene på 2000-tallet der Norge har slått et topp 15-land på FIFA-rankingen.

– Vi har ikke vært i nærheten av å være gode nok, fastslår Ståle Solbakken dagen før Nederland-kampen på hvorfor seiersbragdene er uteblitt de siste årene for det norske herrelandslaget.

Dagens landslagssjef var spiller da Norge begynte å bokse i fotballens tyngre vektklasser på 1990- og 2000-tallet, og som trener for FC København i europeiske klubbturneringer har han også erfart hva det vil å si slå dem som er større enn seg.

Nå har Solbakken muligheten igjen mot Nederland, sist sett i EMs 8-delsfinale i sommer.

– Selvfølgelig hadde det vært en kjempeboost. På kort sikt og noe å bygge på på lengre sikt. Det er en balansegang: Vi skal vinne på den korte bane og vi skal bygge en identitet og kultur på den lange banen. Det hadde vært bra for begge deler og for VM-kvalifiseringen, sier Solbakken.

Tidligere landslagssjef og nåværende TV 2-ekspert Nils Johan Semb ledet Norge til 1–0-seirer over Italia (privatkamp) og Spania (EM) i løpet av ti dager i 2000.

– Slike seire har mye å si for selvtilliten i en gruppe og et trenerteam. Det viser at det er mulig, og du finner et mannskap som kan slå de store. Se på Sverige. Folk maser om Marcus Berg, men hver gang de kommer, er han med, fordi han er god i et kollektiv, og Sverige er alltid «der oppe» og blir nummer én eller to i gruppen, beskriver Semb.

Grafikk: www.sofascore.com

Hans forgjenger Egil Olsen skapte det norske landslagseventyret med å slå de store nasjonene på rekke og rad på 1990-tallet. Veien til Drillos første mesterskap, USA-VM i 1994, startet i praksis med 2–1-seieren over Nederland på Ullevaal i september for 29 år siden.

– Du får en trygghet. At du selv om du i perioder blir kjørt litt, greier du å bremse dem opp, du får dem usikre, og du skaper sjanser selv. Det er den beste følelsen du kan ha: Å gå fra underdog til å bli farlig for motstanderen du spiller mot, beskriver Kjetil Rekdal, den ene av to målscorere mot Nederland høsten 1992.

– Det hadde vært viktig for den gruppen som er der nå å få oppleve. Slike seirer gir selvtillit, og viste at grunnprinsippene Drillo la opp til, var godt nok mot de beste. Vi lo litt av Egils påstander i starten, at hvis vi gjør sånn og sånn, ville vi bli best, minnes Rekdal, som var midtbanesjef på 1990-tallet.

Ståle Solbakken mener – som sin forgjenger Lars Lagerbäck – at den norske spillergruppen må bli mindre snille både med hverandre og motstanderen for å oppnå bedre resultater. Eller som han billedlegger: De må bli mer ufyselige.

– Snill-ufyselige, ikke motbydelige. Midt mellom kjernesunn og motbydelig, lyder Solbakkens skala.

Rekdal – som følger kampen i VGTVs studio onsdag kveld – tror Norges VM-sjanser i praksis er ute ved tap mot Nederland.

– Ved uavgjort utsetter du utfordringene, mens seier setter Norge i en kjempeposisjon. At Tyrkia tapte poeng mot Latvia, var en gave til Norge og Nederland, sier den tidligere landslagskapteinen.