– Jeg sitter med ansvaret for at besteforeldrene til lagvenninnene ikke får sett kamper, at trenere ikke får brukt løsninger til å vurdere kampen. Du kjenner på det at du blir party pooperen, og ikke idrettstoppene som burde ha det ansvaret. Den av foreldrene som sier nei, blir da den som sier stopp, sier Bjørn Broum.
Han har jobbet med dataanalyse og personopplysninger i lang tid, og beskriver seg som over gjennomsnittet interessert.
Da MyGame før sesongen skulle begynne å strømme kamper i datterens lokale idrettslag, reserverte Broum seg gjennom plattformen til Norges Idrettsforbund (NIF), Min Idrett.
Reglene til MyGame er nemlig slik at man passivt samtykker – at det altså er opp til enkeltutøvere eller deres foreldre å reservere seg mot filming, i stedet for at det blir innhentet aktivt samtykke i forkant.
Broum forstår at det å fortelle om sin beveggrunn i VG kan føre til at anonymiteten rundt reservasjonen blir brutt. Han er imidlertid opptatt av at problemstillingene skal diskuteres mer.
– Det handler om hvordan ungene blir et produkt, og at man ikke vurderer de reelle ulempene. Det synes jeg er problematisk. Jeg tror ikke alle foreldre reflekterer over det, sier han.
– Hvorfor er det et problem at andre kan finne ut at du har reservert din datter mot at kamper de deltar i blir filmet?
– Hvis du er den ene av 15 foreldrepar som har reservert deg, er det du som stopper det her. Jeg er såpass robust at jeg tåler støyten og kan argumentere for det. Et større problem er for de som ikke er det, og dermed ikke tør å reservere seg av den grunn. Jeg skal alltids klare å ta en voksenprat med de foreldrene, men det kan rett og slett bli et gruppepress for å ikke reservere seg.
Broum er med sin personvernekspertise skeptisk til at filming av barn og unge i idretten skal normaliseres og kommersialiseres.
– Det med å ta i bruk kamera, sett opp mot store trender med overvåking i samfunnet. At breddeidretten skal være med på å normalisere det, stiller jeg spørsmål ved om er rett. Du skyver litt, det normaliseres, du skyver litt til – hva er endepunktet? Det synes jeg er veldig uklart, sier han.
Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen har fått med seg den siste tids debatt rundt MyGame og direkteoverføring av kamper med utøvere fra 15 år og opp.
– Breddeidretten skal være en trygg arena for ungdommer, så idrettslag som tar strømmetjenester i bruk har et stort ansvar for at dette blir gjort på en forsvarlig måte og alltid innenfor lover og regler, sier Trettebergstuen.
Til tross eksempler VG har omtalt hvor MyGame har filmet og lagt ut en slåsskamp med en gutt på 12 år og streamet en trening med uvitende jenter under 13 år, synes ikke Trettebergstuen at saken er «svart-hvitt».
– Det er ikke vanskelig å se at både utøvere, familie og venner vil ha stor glede av å kunne følge kamper som strømmes. Og jeg ser ikke bort fra at dette kan bidra til at flere får lyst til å være med, og det er jo veldig bra, sier hun.
Ministeren peker på at det samtidig ikke er tvil om at det må stilles høye krav til at de som strømmer breddeidrett med ungdom hele tiden følger lover, regler og retningslinjer.
– Det har allerede vært noen grove eksempler på svikt som det er helt avgjørende at blir stoppet umiddelbart hvis de skal kunne fortsette med slike sendinger. Jeg forutsetter at Norges idrettsforbund går i front på dette og stopper sendingene hvis de ikke er helt trygge på at utøvernes personvern ivaretas, sier Trettebergstuen.
President i Norges Idrettsforbund, Berit Kjøll, sier de ser alvorlig på avvikene som er kommet frem i media den siste tiden.
– Vi forventer at alle ansvarlige aktører setter inn nødvendige tiltak som sørger for at slike avvik ikke skjer igjen. NIF følger også opp disse avvikene overfor aktørene og ber om at nødvendige og umiddelbare tiltak blir iverksatt, sier Kjøll.
MyGame er lagt opp slik at man ikke får vite hvem som har reservert seg mot filming, men Broum opplevde likevel at systemet som helhet gjør det vanskelig å være anonym. Broum reserverte nemlig også sin datter mot å dukke opp i grafikk under streaming.
På grunn av en kobling mot håndballens eget system med direkteoppdateringer fra kamper, førte reservasjonen mot å synes i videografikk til at datterens navn også ble fjernet i en lagoppstilling på handball.no. Men man kunne fortsatt se draktnummeret hennes på den ellers tomme linjen.
På et lag vil det være enkelt å koble draktnummer opp mot person. Dermed kunne man også anta hvem på laget som hadde reservert seg mot streaming og dermed sørget for at kampen ikke ble filmet og sendt.
Kommunikasjonssjef i Norges Håndballforbund, Lars Hojem Kvam, bekrefter at de har mottatt en henvendelse om dette.
– Det skal etter planen gjøres en større opprydding av brukeropplevelsen og innstillingene i idrettens digitale systemer på nyåret, og da vil disse elementene gjennomgås, slik at informasjonen blir tydeligere og mer forståelig, skriver Kvam.
Berit Kjøll sier det kan være mange grunner til at både utøvere og foreldre ønsker å reservere seg mot strømming.
– Vi skal ha respekt for dem alle. Derfor har vi tilrettelagt for en enkel reservasjonsløsning i Min Idrett hvor man kan reservere seg mot strømming av kamper og konkurranser. Man trenger heller ingen begrunnelse for reservasjonen, sier hun.
Deres rolle, sier hun, er «å sikre at strømming foregår i regulerte og kontrollerte former».
– Derfor vedtok vi nye retningslinjer for strømming av breddeidretten i juni som var en betydelig innstramming av tidligere praksis hvor dette markedet ikke var regulert og strømming ble gjennomført helt ned til 8-årsalderen. Samtidig er det viktig at disse retningslinjene evalueres, sier Kjøll.
Saken skal til ny behandling i idrettsstyret i løpet av første kvartal i 2023, og Kjøll sier de skal i gang med et «omfattende karleggingsarbeid» før det legges frem for styret.