Bare smil og latter på pressekonferansen sammen med resten av det norske laget. I forgrunnen Marte Olsbu Røiseland og i bakgrunnen Tarjei Bø. Bare smil og latter på pressekonferansen sammen med resten av det norske laget. I forgrunnen Marte Olsbu Røiseland og i bakgrunnen Tarjei Bø. Foto: Berit Roald, NTB scanpix

Eckhoff skjønner ikke helt hvorfor hun er så god denne sesongen

Hun har tatt mål av seg til mer enn ett VM-gull. Torsdag ettermiddag kom det første. Tiril Eckhoff er endelig stabilt god og nå er hun favoritt på alle VM-øvelser.

ANTERSELVA: Det gikk seks år fra Tiril Eckhoff tok sin første verdenscupseier til hun tok sin sjette. I løpet av drøye 30 dager i desember og januar i år kom det seks nye seiere. Hun som kunne gå ett og annet glitrende løp for så å feile i neste. Hun som var høyt oppe og langt nede med bare måneders mellomrom er blitt sikkerheten selv. Hun skyter godt og er rask i sporet.

Vis fakta ↓
VM i Anterselva

Da Norge tok gullet på miksstafetten torsdag, var hun en av hjørnesteinene i et solid norsk lag. De var favoritter før start, og de innfridde forventningene. Når Tiril Eckhoff knappe 24 timer senere stiller til start på sprinten, er hun favoritt igjen.

– Hva er det som har skjedd?

– Jeg vet egentlig ikke det. Det hadde vært deilig å vite hva det er som har ført til dette. Jeg kan ikke si at det er den ene eller den andre tingen som har ført til denne vinteren. Men jeg har trent knallhardt i veldig mange år og fått meg en i tryne mange ganger, sier hun.

    Det norske vinnerlaget på VMs første øvelse. Fra venstre Marte Olsbu Røiseland, Tarjei Bø, Tiril Eckhoff og Johannes Thingnes Bø. Foto: Berit Roald, NTB scanpix

    Forsøk på forklaring

    Hun vet rett og slett ikke hvordan hun kan forklare den fantastiske sesongen som gjør at hun kommer til VM i Anterselva som en av de største favorittene. Men hun gjør noen forsøk likevel.

    – Jeg brakk tåen i juli, og dermed ble det mye skytetrening i en periode. Det har kanskje hjulpet på skyteformen.

    – Og så gikk jeg litt på trynet i fjor, var mye syk og fikk ikke gått så mange renn. Da blir du så skuffet, og du må på en måte legge inn en enda hardere innsats.

    Vis fakta ↓
    Tiril Eckhoff

    – Det er jo også slik at jo eldre du blir, jo bedre gjør du det i verdenscupen. Det gjelder for svært mange i denne idretten. Erfaring er viktig. Det handler kanskje om mange små ting som har falt på plass, sier 29-åringen.

    Hun har trent mye i Anterselva både før og under denne vinteren. Hun feiret jul her sammen med Ingrid Landmark Tandrevold og kjærestene deres. Hun vet nå i stor grad hvordan hun skal takle konkurranser i 1600 meters høyde.

    Overtak på Wierer

    Før konkurransene startet spurte vi om det som har skjedd har hjulpet på selvtilliten. Svaret «ja» kom uten nøling. Den selvsikkerheten ble ikke mindre av at hun gikk mot det store hjemmehåpet Dorothea Wierer på sin stafettetappe. Hun tok knekken på det italienske gullhåpet på slutten.

    – Det er deilig å lede, men det var knallhardt.

    Hun håper selvfølgelig at hun skal kunne ta knekken på Dorothea Wierer også når det blir individuelle øvelser. Første mulighet er altså fredag klokken 14.45.

    – Det må være et perfekt løp dersom jeg skal kunne klare gull eller medalje. Jeg skal bare gjøre så godt jeg kan og ha det gøy.

      Tiril Eckhoff har en liten feiring av gullet sammen med herrenes skytetrener Siegfried Mazet. Han har perioder også hjulpet Eckhoff med skytetreningen. Foto: Berit Roald, NTB scanpix

      Dro for å drømme

      Dermed forsvant Eckhoff og Marte Olsbu Røiseland fra den internasjonale pressekonferansen før gutta var ferdig med å prate. De to hadde tross alt en hektisk kveld i vente og nytt løp rett rundt hjørnet.

      – Drømmen er å ta det gullet. Selvfølgelig har jeg den drømmen, men jeg må bare gjøre den restitusjonsjobben som skal til for at dette skal gå bra.

      Gulldrømmer har også Marte Olsbu Røiseland. Hun som aldri har tatt individuell medalje i VM vil så gjerne.

      – Å starte VM med at alle gjennomfører gode etapper på stafetten er det Norge som lag trenger. Men det er så utrolig mange gode skiskyttere som er her. Det kan bli flere medaljer, men det blir tøft, sa Olsbu Røiseland.

      Paraderte oppløpet

      Til slutt ble det en parademarsj for Johannes Thingnes Bø på den siste etappen. Han kunne rolig skli inn til Norges første gull i mesterskapet. Til enorm jubel fra skiskytingens svar på «den gule veggen» hos Borussia Dortmund, den enorme oppløpssidetribunen i Anterselva.

      Det var Bø-brødrene, Tarjei og Johannes, som gikk de to siste etappene. Men de passet på å takke de to jentene som hadde lagt grunnlaget for seieren.

      – Jeg og Johannes er glad i brunetter, men akkurat i dag var det blondinene som fikset det for oss. De slo de franske brunettene (Julia Simone og Justine Braisaz) ned i støvlene, sa en smilende Tarjei Bø etter rennet.

      Johannes Thingnes Bø var i ferd med å skape spenning på den siste skytingen. Han bommet to ganger, men han hadde flaks. Bommet gjorde også den nærmeste konkurrenten, Dominik Windisch. Dermed gikk han ut noen sekunder foran italieneren, og i sporet var yngste Bø som vanlig utilnærmelig.

      – Det ble litt bingo det jeg drev med. Jeg slapp skuddene ut og håpet at jeg skulle treffe og han bomme. Heldigvis satt ekstraskuddene, fortalte han etter løpet.

      Hyller den norske fansen

      Senere på kvelden kunne de de nybakte verdensmesterne kose seg med litt kake etter dagens triumf.

      Johannes Thingnes Bø benyttet også anledningen til å takke alle de tilreisende som hadde tatt turen fra Norge ned til Italia.

      – Det var skikkelig stas. Jeg vet at det ikke er billig å være her. Så at folk prioriterer det er vi uendelig takknemlig for. Så da er det ekstra kjekt for oss å vinne foran dem, så de får litt valuta for pengene, sier Thingnes Bø.

      Tarjei Bø (t.v.) og Johannes Thingnes Bø kunne kose seg med seierskake etter å ha blitt verdensmestre i mix-stafett, sammen med Marte Olsbu Røiseland og Tiril Eckhoff. Foto: Kurt M. Haugli

      Thingnes Bø forteller at følelsen av å ta gull alltid er helt fantastisk.

      – Det er så kaotisk oppe på stadion at man ikke rekker å tenke gjennom hva man har gjort. Så får vi spise middag og får en påminnelse på at vi faktisk er blitt verdensmestere i dag, sier han.