– Det blir en kul opplevelse. Å bli buet ut i DNB Arena og få høre at du er «kokos» på Jordal. Jeg gleder meg til å spille sluttspill. Det har vi ikke gjort på to år, sier Hamar-lagets ubestridte leder og den norske ishockeyligaens største profil.

NM-sluttspillet er blitt avlyst de to siste sesongene på grunn av pandemien. Nå er endelig kampene om kongepokalen tilbake. De starter med Fjordkraft-ligaens åtte beste lag i kvartfinalene kommende helg. Vel å merke på etter en corona-haltende avviklet grunnserie, som skulle vært avsluttet med 45 kamper.

Patrick Thoresens Storhamar har spilt 41 seriekamper og har igjen å spille to, mot Vålerenga hjemme tirsdag og Sparta borte torsdag. Tabellplasseringen vil bli bestemt etter prosentutregning. Slik den ser ut nå, kan Storhamar komme til å møte nær hvem som helst i første runde – fordi de uansett ikke ender i toppen, med fordelen av å velge motstander (serievinner Stavanger Oilers velger først, antagelig Ringerike Panthers).

– Vi kan fortsatt bli nummer syv på tabellen. Det er uvant ikke å ha hjemmebanefordel (i kraft av å kunne velge motstander). Nå skal vi bli valgt. Men det ser jeg som positivt. Det kan gi oss ekstra energi, mener Patrick Thoresen.

Storhamar er historisk sett vant til å være i toppsjiktet. Inneværende sesong har derimot vært av sjabert slag, med lekkasjer her og der – inkludert tapet av toppscorer Rasmus Ahlholm. Han fikk sparken etter å ha overfalt lagkamerat Jacob Lundell Noer under trening.

– Vi har, med unntak av en «set back» (tilbakeslag) i to kamper mot Frisk Asker, vært stabile og tatt store steg de siste månedene. Så svaret er ja, svarer Patrick Thoresen på spørsmål om Storhamar har funnet tilbake til «fasongen».

– Er dere en underdog?

– Det har hjulpet å få inn spillere i troppen. Vi har hentet noen, men også mistet vår beste offensive spiller (Ahlholm). Totalen er bedre på nyåret, sammenlignet med før jul. Underdog? Jeg tror vi er like slagkraftig som lagene foran oss på tabellen, svarer han.

– Rett og slett det defensive, undertallsspill og overtallsspill som fungerer. Hvis det er på plass, kan vi gå til finalen og konkurrere om NM-gullet. Men det er selvsagt mange av de andre (motstanderne) som føler på det samme. Vi har mange spillere som har vært med på å vinne. Det kan være bra å ha i bagasjen, sier han.

Patrick Thoresen ligger på 3. plass i eliteseriens målpoengstatistikk. Den toppes av Frisk Askers David Morley med 18 mål og 47 målgivende pasninger, vel å merke etter 42 spilte kamper. Sparta Sarpsborgs Kristian Jakobsson har spilt 43 kamper: 27 mål/38 målgivende (65 målpoeng).

Patrick Thoresen står oppført med 52 målpoeng i løpet av 36 kamper: 20 mål og 32 målgivende pasninger.

Før sesongen uttalte han at han ville spille VM. Det starter i Finland 13. mai. Norge møter OL-mester og vertsnasjon Finland i første kamp. Det blir Petter Thoresens (60) siste mesterskap som landslagssjef. Patrick Thoresens far skal trene Storhamar fra neste sesong. Sønnens kontrakt utløper etter denne.

– Så lenge jeg har kropp til det, spiller jeg. Jeg har hatt «vondter» her og der i hele år (sesongen), som det har vært slitsomt å bære på. Men det har ikke vært vondt nok til ikke å kunne spille. Jeg drar ikke til VM uten følelsen av at jeg har noe å bidra med. Men nå får jeg ta en ting av gangen, sier han med tanke på det han gleder seg til – NM-sluttspillet.

Patrick Thoresen ble sluttspillmester to ganger under sin lange og suksessrike karriere i Russland-baserte KHL. For Salavat Juljajev (2010/11) og SKA St. Petersburg (2014/15). På spørsmål om han – nå – har hatt kontakt med noen av sine tidligere lagkamerater i russiske ishockey, svarer han nei.

– Det hadde jeg veldig sjelden før dette. Det har ikke endret seg nå. Jeg tviler vel på om de ville sagt noe (om krigen) uansett, sier Patrick Thoresen.

Han tok kontakt Ilja Kovaltsjuk da Frisk-spilleren Mats Hildisch for halvannet år siden pådro seg en alvorlig skade etter et uhell i en kamp. Thoresens tidligere lagkamerat sendte ham da en hilsen via video. Kovaltsjuk var med i trenerteamet da det russiske landslaget (Russlands olympiske komité) etter finaletap for Finland tok OL-sølv i Beijing.