Man ante at noe var i emning da Ragnhild Mowinckel tre uker før VM parkerte konkurrentene i super-G og tok karrierens tredje verdenscupseier i Cortina i Italia. I samme land fulgte hun opp med annenplass i storslalåm en drøy uke senere.

I VM i de franske dalene Courchevel og Méribel ble hun trolig frarøvet medalje i super-G før forholdene ødela sjansene hennes i utfor.

I storslalåm slo hun tilbake og tok bronsemedaljen bak gullvinner Mikaela Shiffrin (USA) og Federica Brignone (Italia)

TRIPPEL: Federica Brignone (til venstre), gullvinner Mikaela Shiffrin og Ragnhild Mowinckel. Foto: Lise Åserud / NTB

– Det er helt fantastisk. Det var deilig å kunne bidra til medaljestatistikken. Herregud… blir litt tom for ord. I dag måtte jeg ta en sjanse, det fikk briste eller bære og når det da går så er det så deilig, sa Mownickel til VG etter rennet var over.

Det har vært en lang hit vei etter gjennombruddet i 2018 med to sølvmedaljer i OL i Pyeongchang og bronse i kombinasjonen i VM i året etter. På tampen av samme sesong sa det bråstopp på utfortrening i Andorra. To korsbåndsskader gjorde veien ufattelig lang.

GRATTIS: Mowinckel får bronse-klemmer i målområdet i Méribel. Foto: Lise Åserud / NTB

– Denne medaljen her henger høyt. Det har ikke vært noen søndagstur å reise seg igjen, forteller Mowinckel.

Da VG møtte Molde-jenta under VM i Cortina i 2021 snakket hun lenge om følelsen av å kjenne seg trygg igjen i bakken. Det er lett å glemme hvilken risiko disse utøverne lever med på trening og i renn hver sesong. Det er mye man legger i «potten» i kampen om å bli verden beste.

I Italia viste hun tendenser. Farten var tilbake, det brede smilet også. At det løsnet i de italienske alper er neppe tilfeldig.

– Jeg håper og tror at dette har vært et lite vendepunkt for meg. Jeg trengte dette mesterskapet. Jeg tror det har vært nettopp bra for meg at det er i Cortina, et sted hvor jeg føler meg trygg. Det var oppsummeringen av VM-2021 fra Mowinckel den gang.

Men hvor er OL i 2026? I Cortina.

Spoler vi tiden tilbake ett år, til Beijing i Kina og OL 2022 var beskjeden klar fra Mowinckel selv:

– Det eneste jeg kan si at det ikke blir fler OL på meg. Hvor lenge jeg skal holde på vet jeg ikke:

Nå spør VG om hun har fått litt å tenke på, med OL i «favorittbakken» i horisonten der fremme.

– Jeg merker at det var en ganske standhaftig mening i fjor. OL er lenge til. Jeg kommer til å ta en evaluering etter hver sesong. Det er vanskelig å ta en rasjonell beslutning når man er såpass preget av følelser.

– Helt uaktuelt er det ikke?

– Man skal aldri si aldri, også den greia der da, gliser Mowinckel:

2024 er en sesong uten mesterskap, før VM i Østerrikske Saalbach venter før OL-sesongen.

Det er ikke bare Mowinckel som er i brutalt god form. Lagveninne Kajsa Vickhoff Lie, som har kjempet seg tilbake etter sine skadeproblemer, tok en pallplass i verdenscupen i utfor like før VM. Også det i Cortina. Før hun dundret inn til bronse i super-G i VM.

Hittil har de norske jentene tatt så fire individuelle medaljer + en mikslag medalje dette mesterskapet - til stor begeistring for Mowinckel.

— Det er så fett! Det vi jentene gjør her er så bra. Vi er ikke bare én eller to, men hele gjengen. Det er så kult å være med på.