I april, rett etter at hun kom hjem fra Lahti-VM med fire gull, trodde hun at hun skulle miste alt. Landslagslege Petter Olberg ringte. Han spurte hvor hun var og om hun var alene. Hun var hjemme sammen med Fred Børre og sønnen Marius.

«Olberg fortalte at han hadde fått en henvendelse fra FIS (det internasjonale skiforbundet). Dopinglaboratoriet i Lahti hadde funnet et avvik i prøven hun hadde tatt etter tremila i VM. Det var som om en klo grep tak i magen hennes og vred rundt. Hun fikk panikk», skriver Ingerid Stenvold i «Vinnerhjerte».

Boken beskriver drama i heimen i Holmenkollen. Bjørgen gråt, slet med å puste og hun var kvalm.

– Det var helt jævlig å få den telefonen, forteller Bjørgen til VG.

– Jeg fikk skikkelig klump i magen. Nå hadde man vært gjennom det med Martin (Johnsrud Sundby) og Therese (Johaug) og jeg tenkte at det ikke er mulig.

Hun så for seg overskrifter i avisene, blitsregn på pressekonferanser, skadefryd og fordømmelse.

Bjørgen møtte VG sammen med forfatter Ingerid Stenvold i lokalene til forlaget i Oslo sentrum mandag formiddag. Hun beskriver følelsene fra de to ukene med dopingtest-avviket med stor innlevelse og fargelegger situasjonen som bekmørk.

NY BOK: NRK-journalist Ingerid Stenvold har skrevet historien om Marit Bjørgen.

Urinprøven inneholdt spor av 19-norandrosteron. Et prestasjonsfremmende stoff på WADAs forbudsliste.

Svaret viste seg å være at Bjørgen hadde brukt Primolut-N i forkant av og under VM, tre piller om dagen. Det er et preparat som brukes for å forskyve menstruasjon, noe som er vanlig blant kvinnelige utøvere. I boken skriver Stenvold at virkestoffet noretisteron omdannes og skilles ut i urinen som små mengder av steroidet 19-norandrosteron.

Primolut-N er et lovlig preparat og hun hadde ført det opp på listen over medisiner.

Den hadde slått ut på testen etter tremila. Legen trodde det kunne ha med dehydrering å gjøre – at konsentrasjonen av stoffet i urinen var størst etter den lengste distansen.

– Jeg måtte prøve å formidle at «det her har skjedd, men det kommer til å gå bra». Men i det øyeblikket hun hørte at det var noe utslag på en prøve, og med Johaug-saken friskt i minne, så ble hun veldig skremt og skjelven, sier daværende landslagslege Petter Olberg.

– Var det kjent at Primolut-N kunne slå ut i en dopingprøve?

– Nei, jeg var ikke forberedt på det. Nå var det en annen lege som skrev ut den resepten, men jeg satt sammen med henne på alle dopingkontroller i Lahti og så at hun hadde skrevet det opp. Men jeg hadde ikke hørt at det hadde gitt utslag på prøver tidligere.

RINGTE BJØRGEN: Lege Petter Olberg, her på plass i Oberstdorf under Tour de Ski i 2017, ga Marit Bjørgen beskjeden. Foto: Terje Pedersen / NTB

De brukte tre dager å formulere en forklaring til FIS. De ventet to uker på svar. Bjørgen beskriver det som et to uker langt helvete.

– Det var uro, jeg sov dårlig og jeg ble kvalm. Jeg ventet bare på en telefon, forteller hun.

Svaret fra FIS var at forklaringene hennes stemte overens med laboratoriefunnet. Etterforskningen var avsluttet.

Men frykten for doping hadde ødelagt noe av idrettsgleden.

– Det var brutalt å stå i det. Teamet rundt meg prøvde å berolige meg med at det er sånt som kan skje, men jeg hadde aldri hørt om det. Hadde jeg vært mer opplyst om det, så hadde man kanskje taklet det bedre, sier Bjørgen.

TREMILA: Martin Bjørgen går inn til gull på 30-kilometeren i Lahti. Foto: Bjørn S. Delebekk