Erling Braut Haaland var 19 år da han kom inn i landslagsvarmen. Martin Ødegaard var 15 år.

De var supertalenter som stormet inn i vår kollektive bevissthet.

Men veien til å ikle seg den røde drakten, må ikke være brennkvikk. For landslagets nye midtstopper Brede Moe handlet den om tålmodig arbeid og store hindre – til og med alvorlig sykdom. Som 30-åring ble han til slutt for god til å overse.

Da han fikk den gjeve telefonoppringningen fra landslagssjef Ståle Solbakken, ble han overrasket. De to siste ukene har Moe vært på sin første samling.

Her er historien om mannen som ble landslagsspiller mot alle odds.

Der ingen skulle tro at noen kunne bli god

Over en kvart million gutter spiller organisert fotball i Norge. I landslagstroppen er det 27 spillere. Med andre ord: Nåløyet er ekstremt trangt.

Veiene dit er forskjellige. Men i fortellingene om spillerne vil det nødvendigvis være noe, et spesielt talent eller vilje, eller begge deler.

Og Brede Moe er intet unntak.

Han var som regel mest seriøs, den som ville mest med fotballen.

Og han var alltid best i lokalmiljøet. Akkurat det var derimot ikke en suksessformel i seg selv.

For det var ikke så mange å ta av. Moe vokste opp i Flatanger, et lite sted ved kysten i Trøndelag med litt over 1000 innbyggere. Det var ikke noe kunstgress der (det er det fortsatt ikke). Om vinteren trente Moe og vennene enten i en trang gymsal eller ute på et snødekt jorde.

Fotballmiljøet var uansett upåklagelig. Det var unger som koste seg med fotballen. Men da Moe ble 13–14 år, hadde ikke Flatanger lenger nok spillere til å stille lag.

Det hinderet kunne vært nok til å knuse en fotballdrøm. Men Moe – og ikke minst familien – lot seg ikke stoppe.

Flere ganger i uken kjørte de til Steinkjer (12 mil hver vei) for å få Moe og andre lokale gutter til trening. Pappa Stein Moe merket at sønnen var villig til å ofre mye for fotballdrømmen.

– Når det er så små miljøer, krever det voldsomt fra en familie og en gutt. Jeg tror det finnes mange gode talenter som ikke kommer frem, sier landslagsspillerens far.

Brede Moe flyttet tidlig hjemmefra, med fotballdrømmen i tankene. Foto: Privat

– Kroppen og hodet sluttet å virke

Etter ungdomsskolen flyttet Moe til Steinkjer. Som 15-åring begynte han å spille for Steinkjers A-lag.

Så gikk det strakt fremover, først til Ranheim, så til Rosenborg. Men det var først i Bodø/Glimt han virkelig fikk tillit og hevdet seg i Eliteserien.

Så kom imidlertid et nytt hinder.

31. juli 2016 hadde han nylig signert en ny kontrakt med Bodø/Glimt. Den dagen tapte Glimt 0–3 for Tromsø. Moe fikk terningkast 2 på børsen i Avisa Nordland. «Småsløv dag på jobben», var dommen.

De skulle bare visst.

For noe var galt med den da 24 år gamle midtstopperen. Han følte seg slappere og slappere i kroppen. Etter den Tromsø-kampen måtte han ta en pause. Trener Aasmund Bjørkan uttalte i lokalavisen at en ukes pause kunne holde. Slik ble det ikke.

Kreftene kom ikke tilbake. Treninger var plutselig bare å glemme. Moe har fortalt at å gå i butikken, eller selv å gå opp en trapp, ble en påkjenning.

– Kroppen og hodet sluttet å virke, beskriver Moe til Aftenposten.

Det verste var usikkerheten. Det hele hadde startet med at Moe hadde kyssesyken uten å vite det. Etter hvert fikk han beskjed om at han hadde utmattelsessyndrom. Det ble ikke bare uker, men måneder med hvile.

– Hvor mørkt så du på fotballfremtiden da?

– Når du er vant til å trene hardt, spille kamper og kjøre på, og så plutselig ikke er i nærheten av det, så preger det deg.

– Kunne du se for deg å spille for landslaget?

– Nei.

Brede Moe (her nummer seks i rekken) er inne i varmen på A-landslaget. Foto: Vegard Grøtt, Bildbyrån

Den gode klemmen

Til slutt ble det over et år uten kamper for Bodø/Glimt.

Moe kjente seg til slutt kvikkere. Men han hadde gått ned ti kilo i sykdomsperioden, og det tok tid å bygge seg opp. Det startet med rolige, korte joggeturer.

Etter hvert kom den store dagen, da han endelig var klar til å komme tilbake på Bodø/Glimt-trening. Moe har mimret tilbake til den gode klemmen han fikk fra Glimts materialforvalter Tor Karlsen.

– Jeg var kjempeglad for å se han tilbake. Han er en fantastisk fyr. En tvers gjennom ordentlig fyr, sier Karlsen.

– Han er sta

Alle har bare gode ord å si om midtstopperen. Mange unner ham suksessen, først som en bærebjelke i Bodø/Glimts utrolige suksess, og nå uttaket til landslaget. For det er så mye ærlig, hardt arbeid som ligger bak.

– Han er sta. Han gir seg aldri, forklarer barndomsvennen Karl Ivar Dahle Høstland.

– Han har møtt en del motgang, men det sitter noe i pannebrasken. Han viser det gang på gang. Vi som kjenner ham, er nok ikke så overrasket over suksessen som resten av Norge.

Moe selv hadde ikke forventet landslagsplassen. Men det handler ikke om lite tro på egne ferdigheter.

– Jeg føler jeg har levert på et jevnt nivå over tid. Hadde jeg vært 22–23, hadde jeg kanskje ikke vært så overrasket. Men med alderen (30 år), da skal det litt til. Jeg føler jeg har gjort meg fortjent til plassen.

For nå er Brede Moe blitt landslagsspiller. Han må imidlertid vente med debuten. Under de fire Nations League-kampene de siste ukene fikk han ikke spilletid.

Brede Moe har vært en ruvende skikkelse i Bodø/Glimt-drakten de siste årene. Foto: Mats Torbergsen / NTB