– Jeg var jævlig stresset, forteller sunnmøringen til VG.

Historien om løpet kjenner alle: Warholm galopperte over hekkene som aldri før, satte verdensrekord på 45.94 og vant OL-gull på 400 meter hekk i Tokyo. Et av tidenes norske idrettsøyeblikk var et faktum.

25-åringen gikk inn i mesterskapet som favoritt, og la de siste forberedelsene på precamp i Fukuoka på Japans sørligste øy. Kroppen skulle finjusteres opp mot vær og tidssone før avreise til Tokyo.

Men på en av øktene fikk Warholm en «skikkelig solid kjenning» på innsiden av lysken.

– Det var ganske smertefullt, og jeg begynte å bli stresset. Det var en drøy uke til start, og det kjentes ikke bra, forteller han.

Warholm klarte å løpe raskt, men smertene i lysken var der. Alarmklokkene begynte å gå i den norske leiren, og Norges største gullhåp ble tatt med til legen.

– Det murret hele tiden, og da vi kom tilbake til leiren oppsøkte jeg og Leif legen. Han tok ultralyd, men bildene viste ingenting, sier Warholm.

Skaden forblir et lite mysterium. Warholm har fremdeles ikke snøring på hva det var, men tror muligens at han fikk en nerve i klem. Hekkeløperen takker det norske støtteapparatet, og spesielt trener Leif Olav Alnes for måten de håndterte situasjonen.

– Det er i sånne øyeblikk det er fint å ha med «Leifen». Men det er klart at du kjenner på det. Du er i dritbra form, også plutselig får du den. Jeg skal ikke overdramatisere det, men det kan jo være døden, sier Warholm.

Etter noen dager med roligere trening, slapp skaden taket.

Resten er historie.

Warholm har ikke tenkt på «murringen» i lysken siden før OL. Frykten ble drevet bort av lykke og gullrus.

Dimna-løperen kan se tilbake på nok en ubeseiret sesong på langhekken, men er fremdeles toppmotivert for mesterskapene som kommer.

Warholm er inne i en roligere treningsperiode, men tillater seg ikke mye ferie. Han vet godt at konkurrentene ikke vil gi seg og at det er han alle er ute etter å slå.

Nå praktiserer han det Warholm og treneren kaller «aktiv hvile».

– Det ligger i ryggmargen å alltid se fremover. Leif er nok mest ekstrem på det, han er alltid klar til å kjøre. Det er forsåvidt jeg også, men vi periodiserer det. Vi kaller det aktiv hvile. Du trener litt og holder deg i gang, slik at det skal være lettere å se fremover, sier Warholm.

Kommende sommer står både VM- og EM på kalenderen for Warholm og resten av friidrettseliten.