– Det blir veldig merkelig. Jeg kjenner jo mange av jentene. Noen har jeg spilt med og mange har jeg spilt mot. Jeg har ikke lyst til å møte Norge. Fordi det er Norge, sier Sakura oppvokst på Sandsli ikke langt fra flyplassen Flesland.

Japan-målvakten har en lang karriere bak seg i norsk håndball etter at hun startet som 6-åring i lokalklubben Gneist. Hun har spilt med de norske OL-spillerne Stine Skogrand i Tertnes og Katrine Lunde i Vipers Kristiansand.

– Det er utrolig kult at Sakura har tatt dette valget og funnet sin vei inn til OL. Det står det stor respekt av, sier Skogrand som var lagvenninne med Japan-keeperen i seks sesonger hjemme i Bergen.

Norge er soleklare favoritter til å avslutte OL-eventyret for verstnasjonen. Etter tap for Sør-Korea og Angola kommer de ikke til kvartfinalen uten poeng mot Norge.

– Men Sakura blir en hard nøtt å knekke. Hun har gjort noen gode kamper her, sier Skogrand.

– Jeg må prøve å legge det vekk og tenke bare på meg selv og resten av laget, sier Kametani Hauge foran møtet med gamle kjente. Hun har vært på norske A-landslagssamlinger med flere av de norske OL-profilene.

Hun spilte sin siste landskamp for Norge 7. juni 2014. En av lagvenninnene i den rekruttlandskampen var Kari Brattset Dale.

NM-FINALEN: Sakura Hauge for Tertnes i NM-finalen mot Larvik i 2013. Foto: Aleksander Andersen / NTB

Vestlendingen var i bruttotroppen til Thorir Hergeirsson foran EM i 2010. Men etter hvert ga hun opp kampen om å komme inn på et landslag dominert av klassemålvakter som Lunde, Kari Aalvik Grimsbø og Silje Solberg.

Sakura Kametani Hauge har japansk mor og norsk far. Hun bestemte seg for å utnytte sitt doble statsborgerskap.

– Grunnen var jeg ville spille VM og ha muligheten til å spille internasjonal håndball.

Hun er ikke ensom å ta en slik vurdering. Bosnia-fødte Alma Hasanic – også hun målvakt – debuterte for Norge i 2014 for så å spille VM-kvartfinale mot de norske håndballjentene året etter.

Kametani Hauge byttet landslag i 2015 og mesterskapsdebuterte umiddelbart under VM i Danmark. To år før hadde Tokyo fått tildelt lekene.

– OL har vært en drøm for meg siden jeg var liten. Derfor er det med litt bismak jeg spiller et covid-OL, sier hun til VG.

– Det er kjekt å spille OL, men jeg skal ikke lyve. Uten publikum er det ikke slik det kunne vært.

– Du må gire deg opp selv til kampene. Det er litt skuffende at andre utøvere heller ikke får lov til å komme og se på, mener hun.

Til daglig spiller hun for Besancon i Frankrike.

– På grunn av pandemien har jeg ikke spilt for landslaget siden VM i 2019. Jeg bor i Europa og har ikke kunne være sammen med Japans lag før rett før OL nå i sommer dessverre. Så det har ikke vært den beste oppladningen, mener hun.

Hun er ikke fremmed for å spille et nytt OL for Japan om tre år. Det går i hennes tredje hjemland, Frankrike.