– Det er ikke til å tro, kommenterte NRK-ekspert Torgeir Bjørn da Ragnhild Haga spurtet inn til seier i Holmenkollen.

I målområdet satt Haga med tårer og trodde nesten ikke det hun hadde klart å få til.

«Etter så mange tunge år», kunne man høre at 32-åringen si i målrådet.

– Egentlig mitt største renn siden OL i 2018. Det sier sitt at det er fem år siden, sier Haga til VG og fortsetter:

– Særlig det siste året har vært tung. Jeg fikk corona i november. Da føler man at man kommer ekstremt bakpå inn i uttak til VM. Jeg satt og spilte puslespill i VM og prøvde å være en god reserve. Det var min revansje i dag.

Akkurat VM ble en enorm nedtur. Rollen som førstereserve, blant annet på drømmedistansen 10 kilometer i fristil, var ikke lett å takle, sier hun. Hun måtte reise ned til VM-leiren og vente på sin sjanse. Den kom aldri.

– Vi har hatt god kommunikasjon om uttak og jeg innfant med meg den rollen. Jeg er fornøyd med hvordan jeg løste det. Jeg har kanskje aldri vært en bedre reserve.

– Hvordan er det å ha den rollen som reserve?

– Å være førstereserve er den vanskeligste rollen du kan ha. Du må være klar, men du føler deg likevel som et null fordi du ikke kan bidra med noen ting i laget. Det er vanskelig å beholde selvtilliten da, sier hun.

Men bare en uke etter hjemreisen fra VM kom oppturen under den historiske første femmila for damer i verdenscupen.

– Det sier jo bare hvor uforutsigbar idretten er, sier Haga og smiler godt.

SPURTEN: Jessie Diggins (fra venstre), Astrid Øyre Slind og Ragnhild Haga på oppløpet i Holmenkollen. Foto: Geir Olsen / NTB

Det var trolig ikke mange som trodde at Haga skulle gå av sted og vinne det historiske rennet i nasjonalanlegget i Oslo.

Men da flere forhåndsfavoritter, som Ebba Andersson, Frida Karlsson, Ingvild Flugstad Østberg og Anne Kjersti Kalvå, meldte forfall på grunn av sykdom, ble søndagens knalltøffe 50 kilometer kanskje mer spennende enn de fleste hadde trodd.

For Hagas del var det også antydninger til svakhetstegn underveis. Hun måtte av og til slippe tetgruppen. Men plutselig viste veteranen styrke og hadde ingen problemer med å henge på farten i front.

Inne på de siste rundene var det en gruppe på syv utøvere som utmerket seg. I tillegg til Haga, var Tiril Udnes Weng, Jessie Diggins, Teresa Stadlober, Astrid Øyre Slind, samt stortalentene Margrethe Bergane og Nora Sanness.

De siste kilometerne ble det klart at Udnes Weng måtte slippe gruppa med noen få sekunder. Inn på «Northug»-flata, den siste halve kilometeren, ble det også tydelig at Stadlober, Sanness og Bergane heller ikke hadde noe å stille opp med.

Spurten ble intens med en overraskende avslutning.

For forhåndsfavoritt Diggins klarte ikke å hamle opp med verken Slind eller Haga.

– Jeg trodde jeg skulle ta det med tre meter igjen, og trodde aldri i livet at jeg skulle si at jeg var skuffet over en andreplass i verdenscupen. Det var tidenes sjanse til å vinne den første femmila i Kollen, og da er det litt kjipt å ikke gjøre det, sier Slind.

– Jeg tenkte at om jeg holder ryggen til Diggins så er det mulig å ta henne i spurten. Jeg vet jo at det er en fordel å komme bakfra. Jeg fikk en åpning, det er raske løpere jeg går mot, det vet jeg. Men jeg er ganske god på dette oppløpet. Da var det bare å gå «all in» og ikke bare være fornøyd med en pallplass, sier Haga og smiler.

HVA SKJER I DAG? I VGs nye sportskalender får du oversikt over alt av sport