– Når DENNE detter av – har du sett hvor lange gjenger? Det er en fallitterklæring til støtteapparatet altså, bryter han ut og holder frem en liten metallmekanisme.

Stein Erik Bredvold har laget børseskjefter til norske skiskyttere i over 60 år. Fortsatt har han fingeren tett på hovedpulsåren til det suksessrike landslaget, gjengen som kom hjem med 14 av Norges 37 medaljer fra Beijing-OL.

Han sikter til en spesiell situasjon som oppsto under lekene.

Irisblenderen (i.e. siktemekanisme) til Marte Olsbu Røiseland falt av halvveis ut i oppvarmingen til ett av rennene. Heldigvis for jenta fra Froland var det noen som tilfeldigvis fant den i løypa og fikk lagt den på skytematten før første skyting.

– Man kan jo begynne å lure på de som skal gå over våpenet og se at alt er klart før en olympisk start, sier Bredvold noe betenkt.

Når det kommer til børser, vet hva han snakker om. Helt siden slutten av 60-tallet har de største stjernene i sporten sverget til Bredvold-skjefter. Den første internasjonale medaljen kom i 1970 med Tor Svendsberget. Siden har det vært en endeløs strøm av edle metaller.

OL- og VM-medaljer sluttet han å telle for lenge siden. Men pussig nok har han kontroll på antallet verdenscupseiere, som nylig har bikket 300 i tallet.

Men suksessen til tross, lite har forandret seg for skjeftemaker Bredvold.

Forandring fryder ikke

Forbi et tettsted og over en bro ligger det en liten bygd. Kjellmyra er som skåret ut av et Kjell Aukrusts univers. En hoppbakke våker over den lille plassen, slik Flåklypatoppen en gang gjorde over Bøverdalen, og titter ned på ungdommen som går på ski rundt unnarennet.

I et bitte lite rødfalmet skjul, klistret tett inntil hovedveien, ligger verkstedet til Kjellmyras Reodor Felgen.

Verkstedet er lite. Men selv om det bare er knapt 7 meter langt, 5 meter bredt og fylt til randen av verktøy, treverk og krimskrams, føles det ikke klaustrofobisk. Nei, det er like lunt som når kjøttkakene til mor står og ryker over en 45 år gammel blondeduk på kjøkkenbordet.

– Morn!

På en dialekt vesentlig bredere enn lokalet hilser Stein Erik Bredvold velkommen.

– Dette er slik som det var da far min satte det opp i 1937. Jeg har kun én ny maskin, den står i huset der borte, sier han og peker på en liten bod utenfor vinduet.

Skjefteverkstedet er en reise tilbake i tid og sted.

Til å begynne med var lokalet et møbelverksted. Det skulle ta nesten 30 år før Stein Erik lagde sitt første skjefte. Interessen kom fra egen skytterkarriere. Han var nemlig på det norske skytterlaget i 21 år.

– Jeg har syv individuelle nordiske mesterskap, også er jeg småskytterkonge, jeg har vunnet den «vesle kongepokalen», sier han med et smil om munnen.

Man får et inntrykk av at ingenting har forandret seg siden verkstedet ble satt opp for 85 år siden. Det har det ikke heller. Eller, bortsett fra én ting da.

Kanskje kommer kongen?

Ole Einar Bjørndalen, Tiril Eckhoff, Emil Hegle Svendsen, Tarjei Bø, Johannes Thingnes Bø, Liv Grethe Skjelbreid, Raphaël Poirée. «Alle» har vært innom skjulet til Bredvold.

Men det skulle virkelig storfint besøk til før Bredvold foretok en liten – og så langt den eneste – oppgraderingen av verkstedet.

– Da kongen kom på besøk, lagde jeg en liten trapp foran ytterdøren. Den snekret jeg selv, sier 77-åringen.

Trappen foran inngangsdøren lagde Bredvold i forbindelse med at kongen skulle komme på besøk. Foto: Stein J. Bjørge

Kongen var i området i forbindelse med 200-årsmarkeringen av «Slaget ved Trangen» – et av de mest kjente slagene under krigen mot Sverige i 1808. Da kunne ikke Hans Majestet la sjansen til å titte innom verkstedet til Bredvold gå til spille.

For han var mektig interessert, forteller skjeftemakeren energisk. Særlig interessant var børsa til Bjørndalen, som for øyeblikket var inne til sjekk etter endt sesong.

Noen år senere skulle de treffes igjen, men da var det Bredvold som var middagsgjest. Han var nemlig blitt tildelt Kongens fortjenstmedalje.

– Vi satt alle rundt bordet, og da sa jeg det: Jeg har ikke fått takket huset for en kongepokal, men den står det Olav på. Jeg får takke for den nå. «Hva slags skjefte brukte du da?», smalt det fra kongen.

Bredvold ler så latteren spruter. Det finnes nok av historier, de ligger tett i tett langs vegger og tak inne i det sprekkeferdige verkstedet.

Stein Erik Bredvold holder fortsatt kontakten med mange av skiskytterne. De er raske til å svare når han gratulerer etter gode prestasjoner. Foto: Stein J. Bjørge

Prosessen

For snaut ti år siden var tre av verdens aller beste skiskyttere stablet mellom trebenker inne på verkstedet: Ole Einar Bjørndalen, Emil Hegle Svendsen og Tarjei Bø.

– Ole og Tarjei var strevsomme, vet du. De sto bøyd over arbeidsbenken og pirket på detaljene. De styrte og spurte om alt hva gjaldt skjeftet. Slik var ikke Emil.

På en krakk ved den snart 100 år gamle vedovnen satt Svendsen stille og observerte. Før han omsider tok bladet fra munnen: «Det er vel bare å treffe blinken?»

Alle brukte de Bredvold-skjefte, noe Tarjei gjør fremdeles. Medaljer, startnumre og bilder ligger drapert ned fra kroker og hyller. Et anerkjennende nikk til den jobben han har gjort i over 60 år.

– Du ser nesten hvordan «stokken» skal være med det samme en skytter kommer inn døren. Det er blitt mange skjefter opp gjennom, erindrer Bredvold.

Men timebetalingen er mager. Først skal det måles og testes, så skal han sage, drille, frese og lakke.

– Hvor lang tid bruker du på et skjefte?

– Antall timer har jeg aldri sett på, det handler om å gjøre jobben ferdig. Det blir altfor mange timer på en skiskytterstokk.

For 77-åringen handler det om å få stokken ferdig og at alt er i orden.

– Nå har jeg stått på den flekken foran trebenken i snart 63 år. Men så har jeg vel pratet bort 15 av de årene og, flirer han.

Og det renner stadig inn nye folk og skyttertalenter som er interessert i et Bredvold-skjefte. Alt gjøres for hånd, fremdeles, slik det alltid er blitt gjort.