– Varsler har sagt at han hadde kontakt med Jostein Flo i slutten av februar. Det kom til daglig leder 12. mars. Jeg ble informert 18. mars, forteller Strømsgodsets styreleder Ivar Strømsjordet til VG.

Varselet inneholdt rasismeanklager mot Strømsgodset-trener Henrik Pedersen. Treneren kalte mandag anklagene grunnløse i en melding sendt til VG.

Samtidig får VG opplyst at klubben avholdt et styremøte 22. mars – rundt én måned etter at varselet først ble gitt til Flo, uten at styret ble informert om det.

– Den 22. mars var ikke dette en styresak. Saken ble da behandlet av administrasjonen, er styreleder Strømsjordets forklaring.

Eirik Monsen representerer spillernes interesseorganisasjon NISO, og er den opprinnelige varslerens advokat. Han reagerer slik på nyheten:

– Det er overraskende informasjon.

Kritisk

Monsen forteller at han er kritisk til tiden som gikk fra varselet ble gitt første gang til det ble behandlet.

– Det tar for lang tid til det ble varslet om dette første gang til det faktisk ble iverksatt nærmere undersøkelser og avklaringer blant de involverte parter. Bakgrunnen for det må klubben svare på, sier advokaten.

Søndag 4. april sendte Strømsgodset ut en pressemelding der de skrev at Henrik Pedersen fikk fortsette som trener for klubben etter en «grundig intern utredning».

Monsen mener klubben ikke hadde gjort grundige nok undersøkelser.

– Hvorfor er det viktig at det er kort behandlingstid på varsler?

– Fordi det opplagt innebærer en betydelig belastning å stå frem med varsling som omhandler kritikkverdige forhold i egen virksomhet. Det krever mye å gjøre det og når man først har gjort det, er det utrolig viktig at det blir fulgt opp og behandlet på en god og rask måte, for å ta hånd om de involverte parter. Effektiviteten må imidlertid ikke gå på bekostningen av en fullgod og grundig undersøkelse, sier Monsen.

Ifølge arbeidsmiljøloven skal arbeidsgiver sørge for at et varsel blir tilstrekkelig undersøkt innen rimelig tid.

Vil se på rutinene

Godsets styreleder erkjenner at klubben må se på hvordan de har behandlet saken, på spørsmål om Flo burde håndtert varselet på en annen måte.

– Det er vel kanskje noe vi skal lære av. Vi må gå gjennom rutinene våre. Jeg har ikke noe grunnlag for å kritisere måten Flo har håndtert det på. Etter som jeg har forstått, har han tatt det med Henrik Pedersen, sier Ivar Strømsjordet.

Norges idrettsforbund råder klubber til å ha separat møte med varsler før man har møte med den som angivelig skal ha utført handlingen.

Styrelederen henviser til daglig leder da han blir konfrontert med Monsens kritikk og spørsmål rundt tidsbruken etter at varselet ble mottatt.

– Vi jobber nå for å få oversikt over totaliteten i denne saken. Vi kommer tilbake når vi eventuelt har noe nytt å meddele, skriver Dag Lindseth Andersen i en tekstmelding.

Han har foreløpig ikke besvart VGs oppfølgingsspørsmål: – Hadde dere etablert varslingsrutiner i forkant av denne saken som innebar at varslere og ledere visste hva de skulle gjøre hvis en varslersak oppsto?

Konfrontert med kritikken og på spørsmål om tiden det gikk fra Flo mottok varselet til det skjedde noe konkret, svarer sportssjef Jostein Flo følgende:

– Det arbeides nå på alle nivå i Strømsgodset for å få full oversikt over alle forhold omkring varslingssaken. Klubben vil komme tilbake til offentligheten straks vi har noe nytt å meddele.

Styreleder Strømsjordet peker nå på at de vil gjøre endringer i varslingsrutinene, for eksempel tillitsvalgt eller verneombud.

– Vi snakker om episoder som er et helt år tilbake. Ting bør komme opp tidligere, og da bør vi ha rutiner som gjør at det er greit å varsle og at ting blir tatt skikkelig på alvor.

Arbeidsgiver med plikt

Sissel Trygstad er ekspert på varslingssaker og forskningssjef ved FAFO, en frittstående samfunnsvitenskapelig forskningsstiftelse. Hun uttaler seg slik på spørsmål om saken:

– Strømsgodset er en arbeidsgiver, og det er vanlig at man da har etablert varslingsrutiner og at det der er presisert hvor lang tid det skal gå før man har undersøkt saken, eller før man får tilbakemelding, sier Trygstad til VG.

– Har man en plikt til å ha sånne rutiner?

– Ja, det har man så lenge man har minst fem ansatte.

– I arbeidsmiljøloven heter det at varselet innen rimelig tid blir tilstrekkelig undersøkt. Hva kan man forvente er «rimelig tid» her og hvilke tilbakemeldinger bør man få underveis?

– Den som varsler bør få beskjed raskt om at varselet er mottatt og at arbeidsgiver vil undersøke saken det varsles om. En slik tilbakemelding bør varsleren få i løpet av en dag eller to, gitt at hun eller han sender varselet til rette vedkommende eller instans i organisasjonen.

– Hvem man kan varsle til, skal fremgå av virksomhetens varslingsrutiner, der det også skal opplyses om fremgangsmåte for varsling og fremgangsmåte for arbeidsgivers saksbehandling ved mottak, behandling og oppfølging av varsling.

Hun mener varsleren bør få beskjed omtrent når hun eller han kan forvente nærmere informasjon om håndteringen. Vedkommende må også gjøres kjent med hvordan saken hvordan saken blir undersøkt og utfallet:

– Men, tilbakemeldinger til varsleren fordrer jo selvsagt at identiteten til den som varsler er kjent for mottakeren.