– Jeg er av den veldig nervøse typen, og tør egentlig ikke tenke på hvordan jeg takler et tap. Det kan være siste gang de er så nærme Premier League på mange, mange år, sier Rønnestad til VG

47-åringen vet meget godt hva han snakker om, mannen som er så glad i klubben sin at han har tatt Luton som et tredje fornavn.

Wembley fylles med 90.000 supporterne når Luton møter Coventry i det som omtales som den mest verdifulle kampen i fotballen. Vinneren rykker opp til milliardbingen Premier League.

Det gikk fryktelig galt med både Luton og Coventry etter at de rykket ned i henholdsvis 1992 og 2001. Så sent som i 2018 møttes de på nivå fire, men siden da har begge lag kloret seg oppover i det engelske ligasystemet.

Det var i 2018 Lars-Petter la til Luton som et ekstra fornavn, 40 år etter at han falt pladask for klubben som spiller på lille, slitne og sjarmerende Kenilworh Road like utenfor London.

Stormforelskelsen kom etter en det mange betegner som «tidenes tippekamp». 18. februar 1988 kommenterte Sølve Grotmol oppgjøret Luton – Oxford – resultat 7–4!

Se hele målorgien på NRKs nettsider!

– Siden da har det bare vært Luton for meg, forteller Rønnestad.

LEGENDE: Mick Harford var storscorer i Luton på 80-tallet, og jobbet med Drillo i Wimbledon før han kom tilbake til Luton. Han har vært manager flere ganger – her feires opprykket til Championship i 2019. Foto: Isabel Infantes / Pa Photos / NTB

I den legendariske kampen scoret Mark Stein tre, Brian Stein og Darron McDonough ett, i tillegg til at spissen Mick Harford sørget for to nettkjenninger.

– Harford min favorittspiller gjennom alle tider, og nå er vi gode venner. Han har besøkt meg i Norge flere ganger, sier Rønnestad som bor i Moltustranda i nærheten av Ulsteinvik.

GODE VENNER: Dette bildet er fra et av besøkene til Mick Harford hjemme hos Lars-Petter Luton Rønnestad i Norge. Foto: PRIVAT

Dyr oppgradering

På Kenilworth Road er det plass til bare litt over 10.000 tilskuere, og dersom det blir opprykk må klubben svi bort 100 millioner kroner på å få anlegget godkjent for Premier League-spill.

– Det er mye penger, men et opprykk vil være verdt mye mer, sier Rønnestad vel vitende om at et opprykk sørger for minst halvannen milliard kroner i økte inntekter.

Premier League vil definitivt bety økte utgifter også. Luton Town har et av de laveste budsjettene i Championship denne sesongen. Nå legges det til rette for at klubben skal vokse.

– Det nye stadionanlegget som bygges, og skal stå ferdig i 2026, blir fullfinansiert hvis det blir opprykk. Der skal det være plass til 17.500 tilskuere, som kan utvides til 23.000, sier mannen som nå betaler 8000 kroner i året for sesongkortet han deler med venner i England.

Frieri på banen

Rønnestad stiftet den norske supporterklubben i 1991, og i romjulen det året så han sine to første kamper live. Det ble 1–0 mot Arsenal, og 2–0 mot Chelsea, henholdsvis 26. og 28. desember. Noen måneder senere rykket Luton likevel ned.

GAMMEL OG SJARMERENDE: Kenilworth Road må oppgraderes kraftig dersom det blir opprykk. Foto: CARL RECINE / Reuters / NTB

Nøyaktig hvor mange kamper han har sett, og hvor mye penger han har brukt på Luton-turer vet ikke Rønnestad.

– Det tør jeg ikke å begynne å regne på heller, men det har vært verdt det. Jeg har minst 60 turer og 100 kamper, slår han fast.

Kjærligheten har blomstret hele tiden, og da er det ikke bare snakk om fotballromantikk. Også privat har det vært varme følelser på Kenilworth Road.

– I pausen mot Port Vale i desember 2004 fridde jeg til kjæresten, forteller han.

LUTON-FRIERI: Lars-Petter gikk ned på kne og fridde til kjæresten Torill Myklebust i desember 2004. De er nå gift og har tre barn sammen. Foto: PRIVAT

Det skjedde midt ute på banen foran 7.000 tilskuere i en kamp som endte med 1–0-seier. Og for ordens skyld – hun sa «ja» og de er fortsatt gift.

– Men kona ble oppgitt da jeg skaffet meg navnet Luton, sier han og ler.

Fruen skal uansett ikke beskyldes for å være vrien. Parets tre barn har alle fått navn basert på Luton Town, riktignok kamuflert.

Lina (felles forbokstav med klubben), Tobias (etter Town) og Leah. Sistnevnte er oppkalt etter elven Lea, som renner igjennom byen med rundt 200.000 innbyggere.

«FAMILIEN LUTON»: Leah, fru Torill, Lars-Petter Luton, Tobias og foran Lina poserer fornøyde med Luton-drakter. Foto: PRIVAT

Vant ligacupen

Luton rykket opp til daværende 1. divisjon (øverste nivå) i 1982, og hadde sine beste sesonger i 1986/87 og 87/88. Da ble det 7. og 9. plass i ligaen, i tillegg til ligacupseier og FA-cupsemifinale våren 1988.

Året etter ble det ligacupfinaletap, men i ligaen begynte det å gå tyngre før det til slutt ble nedrykk i 1991/92. Det var den siste sesongen før Premier League startet, og de virkelig store pengene begynte å komme.

Det hører også med til historien at Luton spilte hjemmekampene sine på et meget omdiskutert kunstgressdekke fra 1985 til 1991, da underlaget ble forbudt.

LIGACUPMESTERE: Steve Foster (t.v.), keeper Andy Dibble og tomålsscorer Brian Stein feirer 3–2-seieren mot Arsenal på Wembley i ligacupfinalen 24. april 1988. Foto: PA / Pa Photos / NTB

Allerede ni år etter første nedrykk var Luton på nivå fire, men kom seg opp og spilte i Championship i 2005/06 og 06/07.

Rønnestad og Luton-supporterne hadde håp om gode tider, men det skulle bli verre enn noen gang. Klubben fikk økonomiske problemer, rykket ned fra Championship og startet på nivå tre med ti minuspoeng. Det ble sisteplass og et nytt nedrykk med 30 minuspoeng.

Det endte som det måtte, med sisteplass i League Two, og Luton havnet utenfor ligasystemet på nivå fem i Conference.

– De sesongene der var et mareritt. Jeg var på noen kamper som bare var sorgen. Det var helt fantastisk da det ble opprykk til League Two i 2014, men jeg hadde aldri drømt om at Premier League skulle være innenfor rekkevidde igjen, sier Rønnestad.

LEGENDE: Pelly Ruddock Mpanzu jubler etter å ha scoret hjemme mot Blackpool i april. Midtbanespilleren har vært med fra nivå fem og blir en nøkkelmann i playoff-finalen. Foto: Steven Paston / Pa Photos / NTB