Skeet-skytteren la bort hagla i 10–11 år etter 2006. Så lot han seg «lure» til et gjøre comeback. Det har gått over all forventning med sølv både i EM og VM.

– Det gjelder å kjenne på spenningsnivået og holde hodet kaldt. Jeg tipper at 25 av de 29 skytterne i OL er gode for gull på en god dag. Det gjelder også meg. På mitt beste.

Utenfor rekkehuset i Moss står elektrikerbilen. Den har stått mye rolig denne våren, men Watndal er en av de få i OL-troppen som faktisk har et fysisk yrke som han bedriver ved siden av idretten.

– Sjefen er en grei kar. Jeg har ikke vært så mye på jobben siden januar. Men jeg får ta det igjen i august - når jeg kommer hjem fra OL. De fleste av konkurrentene er jo helprofesjonelle, sier Erik Watndal.

TILBAKE: Erik Watndal skjøt i 2004-OL. Nå er han tilbake, 17 år etter. Foto: Ole Kristian Strøm / VG

Kona og barna sier «hei» på vei ut. Han er glad for deres støtte, men er usikker på om det blir noe mer etter OL:

– Det avhenger nok av resultatet i Tokyo, for dette er såpass dyrt og inntektene så små. La oss si at jeg skyter 50.000 skudd i løpet av året. De koster fire kroner stykket. Altså 200.000 kroner bare i ammunisjon.

I 2004 ble han nummer åtte i OL-finalen på skeet. To år senere var det slutt. I 2017 var han tilbake.

– Det var aldri meningen at det skulle bli sånn ... OL, mener jeg. Men for skyttere handler jo det meste om OL. Ingen snakker om at «nå skal jeg satse på EM eller VM». Alt dreier seg om OL. Det er bare hvert fjerde år vi skyttere synes.

Fem år er gått siden Rio-OL nå. Og 17 år siden Watndal deltok i OL.

I mellomtiden har det vært mye jakt. På rådyr, villsvin, elg.

– Jeg tok en elg med 12 tagger i Namdalseid. Og en meg 17 tagger tidligere. Jeg har vært heldig og stått på postene der storoksene har kommet. Kompisene mine misunner meg litt for det, smiler han.

– Spør du kona, så vil hun vel svare at når jeg ikke trener skeet, så er jeg på jakt, fortsetter Watndal.

OL-kvalifiseringen i skyting handler om å sikre såkalte «kvoteplasser» for Norge. Nivået er ekstremt høyt, blant annet fordi alle de store nasjonene satser.

Norges beste prestasjon i skeet er fra OL 2008 i Beijing, der Tore Brovold tok sølv.

– De beste er vel rundt 30 år. De har vært med i toppen siden de var helt unge og har fått den nødvendig erfaringen, sier 41-årige Watndal.

– I den alderen er reaksjonsevnen og synet på topp.

Skeet handler om å reagere kjapt på leirduer som kastes ut fra to tårn. Skytteren signaliserer når at han/hun er klar, og så kastes «duene» ut etter 0–3 sekunder. Altså på skytterens kommando. Derfor handler det altså om både konsentrasjon, reaksjon og presisjon.

Da det ble klart at Watndal skulle til OL, stilte Olympiatoppen opp med hele sitt register av eksperter. Men det ble et litt annerledes møte enn de er vant til.

– He-he, ja, det kan du si. Jeg er vant til å hive i meg to wiener med brød på vei fra jobb til trening. Og jeg trener bare skyting. Jeg trener ikke noe annet. Jeg føler det er best bruk av min tid for å kunne være best mulig forberedt til OL. Selvfølgelig bør jeg være i tålig bra fysisk form, men det er ikke avgjørende for OL-resultatet.