I dag er det i teorien ingen mulighet for å si nei til landslaget hvis du skal delta i internasjonale konkurranser – på grunn av punkt 205.2 i skiforbundets fellesreglement, som du kan lese mer om her:
Dersom du velger å takke nei, sier Skiforbundets regelverk at utøveren ikke får gå verdenscup.
Langrennskomité-leder Torbjørn Skogstad og langrennssjef Espen Bjervig har nå for alvor engasjert seg i saken og ønsker at administrasjonen i forbundet og senere skistyret ser på regelen med helt nye øyne.
– Det er ingen som ønsker å utestenge utøvere. I så fall ville det blitt en stor konflikt. Det er ingen tjent med. Det er en regel uten spesiell betydning. For i praksis så vil man finne en løsning, slik man gjorde med Petter Northug, sier Bjervig.
– Hva tenker du folkeopinionen hadde sagt dersom dere nektet en stor profil å konkurrere i verdenscupen fordi de ønsket å satse privat?
– At vi ville vært sjanseløse eller maktesløse er kanskje et godt begrep. Det ville skapt enormt med reaksjoner og støy hvis man skulle velge å kjøre så firkantet på en sånn type regel.
Langrenn er klare på at de ønsker å fjerne regelen.
– Selvfølgelig er Norges Skiforbunds mål å ha de beste løperne på landslag. Men hvis de ikke vil det, så skal vi ikke tvinge dem, sier Skogstad til VG.
Han fortsetter:
– Da får de heller ikke tilgangen på de ressursene som de på landslag. Løpere som takker nei, må også som alle andre kvalifisere seg inn for å gå verdenscup på åpningen på Beitostølen. Da vil de være en del av laget og profilere landslagets sponsorer.
Langrennssjef Bjervig er mannen som skal tilby utøverne landslagsplass. Uttaket kommer i månedsskiftet april/mai.
– Jeg synes det både for utøverne og hele systemets del er greit å få det avklart før vi tar ut laget, sier Bjervig.
Norges Skiforbunds fellesreglementet omtalt lenger opp i denne saken har sørget for konflikt mellom utøvere og forbund flere ganger de siste ti årene.
En fordel med å stå utenfor landslag er større sportslig og kommersiell frihet gjennom sesongen.
Før laguttakene kommende vår er det nye spørsmålstegn ved enkeltutøvere. Som vanlig spekuleres det i at Johannes Høsflot Klæbo ønsker seg ut.
Astrid Øyre Slind, som i dag er en del av langløpssatsingen i Team Aker Dæhlie, vet ikke om hun vil takke ja. Hun ønsker samtidig å gå verdenscup.
I tillegg har sprintstjernen Kristine Stavås Skistad lyktes med satsingen i egen klubb og svart svært kryptisk på om hun vil på landslaget.
– For meg spiller det ikke så stor rolle. Jeg tar et valg basert på hva som er det beste sportslige opplegget for min del. Det er fokuset mitt. Hva de ender opp med, det får være opp til Bjervig og Skogstad. Det spiller ikke så mye rolle, hevder Klæbo overfor VG.
– Leker du med tanken om å bryte med landslaget?
– Det har vært snakk om det i evigheter, men jeg har sagt det hele veien: Jeg trives på landslag. Selv om jeg ikke har vært så mye på samling nå, er det mange fordeler der.
– Er det noe denne sesongen som har gjort deg mer interessert i å stå utenfor landslaget?
– Nei, men jeg synes den høydebiten har vært viktig. Den ser jeg ingen grunn til ikke å fortsette med. Det er den umiddelbare tanken, sier Klæbo og viser til at han har fått kjøre sitt opplegg på utsiden av landslaget store deler av året og samtidig fått dekket store deler av sine lange høydeopphold.
Skogstad forteller at det nå er generalsekretær Øistein Lunde som overfor skistyret skal komme tilbake med forslag på prosess og om det i det hele tatt er mulig å få til.
Lunde sier til VG at han skal forberede så godt og grundig som mulig hva som er fordelene og ulempene ved en slik regelendring.
– Langrenn ønsker en avklaring før de tar ut lagene i april…?
– Vi skal gjøre det vi kan og se på det så raskt som mulig, sier Lunde.
– Blir det vanskelig å få til en slik endring?
– Det er et vanskelig spørsmål. Det er både fordeler og ulemper. Til syvende og sist er det et skipolitisk valg, sier han.
Langrennskomité-leder Skogstad forteller at han hadde en samtale med Lunde under VM i Planica om denne tematikken.
– Hvor aktive er dere i å minne generalsekretæren at dere ønsker at denne prosessen går fremover?
– Generalsekretæren har mange oppgaver. Men i samtalen i VM så sa jeg at det for langrenn sin del håper det blir en prosess på dette.
– Hva er løsningen? At man for eksempel fjerner regelen bare for langrenn?
– Det er jo flere ting som kan bli diskutert her. Om det for eksempel skal gjøres en forsøksordning bare for langrenn. Det er slike vurderinger som må gjøres i en sånn prosess.
– Dere ønsker en slik løsning før dere skal ta ut landslagene også?
– Ja, ideelt sett skulle vi jo det. Men tiden begynner å bli knapp, sier Skogstad.