Landslagssjef Hege Riise står i spissen for til sammen fem kvinnelige norske landslagstrenere. Det står i skarp kontrast til klubbfotballen.
– Det er veldig positivt at NFF nå har kvinnelige trenere. Men det er ingen tvil om at fotballen her har en kjempeutfordring når det gjelder å utdanne, inspirere, velge og satse på kvinnelige trenere. Dette er noe som virkelig må bli tatt tak i, sier Hege Jørgensen, daglig leder i Toppfotball kvinner.
Også samtlige klubber i 1. divisjon har menn som hovedtrenere.
I engelsk Super League er situasjonen helt annerledes: Fem av 12 managere er for øyeblikket kvinner.
I Sverige har to av 14 klubber i Damallsvenskan kvinnelig hovedtrener.
I den norske håndball-ligaen er to av 12 hovedtrenere damer.
– Jeg tror veldig få har turt å satse på en karriere som trener når de ikke har sett at det har vært økonomiske rammebetingelser til å leve av det. Det er har vært risikofylt å satse på treneryrket. Men her det i ferd med å skje en forandring, sier Jørgensen.
Hun opplyser at samtlige trenere i Toppserien nå har fotballen som levebrød. Foran denne sesongen har André Bergdølmo (LSK Kvinner) og Petter Belsvik (Stabæk) tatt spranget over fra herrefotballen.
Geir Nordby har vært Røa-trener helt siden 1997.
– Man kan sikkert diskutere hvilke påvirkninger og holdninger som kan være en flaskehals, men jeg tror vi i 2023 har stor åpenhet for at de som ønsker å bli trenere kan bli det, sier Geir Nordby.
Røa-treneren har stått i jobben gjennom opp- og nedturer i 26 år.
– Kvinnelige trener har opp gjennom hatt utfordringer med familie. Men slik utviklingen er nå, så tror jeg det nøytraliseres. Heldigvis, sier Nordby.
I Toppserien har det ikke vært kvinnelig hovedtrener siden Riise ga seg i LSK Kvinner for tre år siden.
– Vi har et tydelig fokus på hvordan vi får flere kvinnelige trenere, sier toppfotballsjef Truls Dæhli.
Han viser til prosjektet «Kvinnelige topptrenere» som ble startet i 2018. Fire av de 10 kvinnene som deltok, er i dag landslagstrenere.
– Det er veldig kjekt, mener Dæhli. Riise har med seg Monica Knudsen og Ingvild Stensland på A-landslaget mens Lena Tyriberget trener Jenter 19. Elise Brotangen er den femte kvinnelige NFF-treneren – på Jenter 15–17.
– Jeg tror denne typen ekstra satsing er nødvendig. Hvis du skal få resultater, kan du ikke sitte å vente. Du må ta grep. Man trenger å gjøre slike grep flere steder og på ulike nivåer, mener toppfotballsjefen.
Andrine Hegerberg er opptatt av treneren skal ha «rett kompetanse og det må trumfe alt».
– Man kan ikke regne med å kvinnelige trenere når det ikke har vært kultur for det tidligere. Ting tar tid. Det må man respektere. Så må man heller legge til rette for kvinnelige trenere. De finnes jo, sier Branns nye midtbanestjerne.
Hegerberg minner om at både England (Sarina Wiegman) og Tyskland (Martina Voss-Tecklenburg) ble ledet av kvinner i EM-finalen sist sommer.
– To meget kloke fotballhoder, mener Hegerberg.
Men under kick off for Toppserien var det bare mannlige fotballhjerner som ble avbildet før sesongen.
– Jeg tenkte på det da bildet av trenerne ble tatt: Her var det bare menn, ja. Jeg skulle ønsket at det var kvinnelige trenere, men som spiller ønsker jeg bare at treneren har den beste kompetansen. Om det er en mann eller dame, spiller ingen rolle, sier Cecilie Fiskerstrand med 44 kamper for Norge.