– Hvem som har rett og galt tenker jeg er en intern diskusjon. Det jeg synes er fryktelig trist for hele Skiforbundet, som vi også blir berørt av, er at det blir en offentlig skittentøyvask. At interne brev eller medarbeiderundersøkelser kommer frem er ikke bra. Vi som organisasjon burde klart å løse det internt, sier langrennssjef Espen Bjervig til VG på høydesamling i Italia.
Over flere uker har konflikten mellom Skiforbundet og Clas Brede Bråthen, sportssjef i hopp, fått mye oppmerksomhet i mediene, etter det ble kjent at Bråthen ikke fikk forlenget sin avtale som sportssjef.
Trenere og utøvere krever at Bråthen får fortsette i jobben, men forbundet vil ikke ha ham med videre.
Hoppfedre vil ha ekstraordinært skiting: – Mistet tilliten
– Det kunne sikkert vært gjort annerledes fra flere sin side. Men det er trist at vi ikke kan løse personkonflikter internt. Når det blir så massivt som nå påvirker det ikke bare hopp og sentralorganisasjonen, men også oss og flere grener, sier Bjervig.
Langrenn er en gren av Norges Skiforbund på samme måte som hopp er.
– Jeg kan som Bjervig bekrefte at mange opplever at dette trist. Flere i Skiforbundet, også i grenene, har reagert på at ansatte i hopp valgte å gjøre en intern sak offentlig etter først å ha truet med det i et brev. Mange opplever det helt urimelig at en personalsak skal skape så stor uro i et helt forbund, sier kommunikasjonssjef Espen Graff i Skiforbundet til VG.
Sponsorene har også åpnet for å trekke seg dersom Bråthen presses ut av jobben som sportssjef på det norske hopplandslaget. Flere frivillige har også reagert.
– Det er en sak vi kjenner for lite. Men det vi alle reagerer på er at den saken foregår så mye i mediene. Vi er en del av Skiforbundet vi også, og det er en arbeidsplass vi er stolte av. Vi føler det blir litt mye skittkasting i mediene. Jeg kunne tenkt meg at det meste hadde blitt håndtert internt. Vi føler at vi blir en part av dette og rammes, selv om vi overhodet ikke har noe med det å gjøre, sier kvinnelandslagets trener Ole Morten Iversen til VG i den italienske høyden.
VG omtalte nylig at i en intern medarbeiderundersøkelse sier hver femte ansatte i Norges Skiforbund at de har sett en kollega bli mobbet i løpet av det siste halvåret. Det rister Iversen på hodet over.
– At det foregår en krig som opplagt er en personkonflikt i mediene synes jeg ikke noe om. At medarbeiderundersøkelsen ble lekket til mediene er virkelig ille. Det er noe vi alle reagerer på. At det blir brukt som en sverting av min arbeidsplass liker jeg virkelig ikke, sier Iversen.
– Har du sagt fra om det internt?
– Ja ja, men det er ikke noe vi kan gjøre noe med. Jeg tror vi som jobber i Skiforbundet skal være forsiktig om å ta standpunkt her. Jeg skulle gjerne sett at det var mindre skriverier om dette i mediene. Det har vært mye fra en side, men det er som regel to sider av en slik sak, svarer Iversen.
Langrennsløperne følger også med på hopp-konflikten.
– Det har vært mye i mediene. Det er litt skremmende å se at en personlig krangel mellom to folk kan skape så mye oppmerksomhet. Det burde kanskje vært tatt mellom dem, og ikke foran hele landet, sier Tiril Udnes Weng.
– Det er sikkert verre for hopperne enn for oss. Vi merker ikke så mye til det utenom at det står om det i mediene. Det er ikke bra for omdømmet til Skiforbundet, men jeg er glad vi ikke har det slik i vår gren, sier Lotta Udnes Weng.
Etter at VG fikk tilgang til opplysninger fra medarbeiderundersøkelsen i skiforbundet har Arbeidsmiljøutvalget sendt ut informasjon til alle ansatte hvor man kommenterer saken. Der heter det blant annet:
– Det er nulltoleranse for mobbing i Norges Skiforbund, og det er satt i gang et samarbeid med Avonova for å sørge for at alle ansatte har det bra, og ikke opplever noe de oppfatter som mobbing. Vi er glade for at generalsekretæren tok initiativet til en medarbeiderundersøkelse.
AMU beklager imidlertid på det sterkeste at medarbeiderundersøkelsen er lekket til media i sin helhet. Det er svært skuffende og illojalt ovenfor alle våre kollegaer som har besvart undersøkelsen at denne type informasjon lekkes ut, uten omtanke for noens personvern. Dette kan også føre til at medarbeidere heller ikke ønsker å delta i fremtidige undersøkelser.