Ingvild Flugstad Østberg føler at hun har vært så åpen som hun kan. Likevel får hun stadig meldinger som:
«Hvorfor sier du ikke mer? Hvorfor er du så kryptisk?»
– Kryptisk? Hva mer skal jeg si? Dette handler om at jeg ikke har spist nok i forhold til hva jeg har trent. Skal du ha tall? sier Østberg til Aftenposten.
De tre siste årene har vært en tøff reise for langrennsløperen. Det gjenstår fortsatt noen seige motbakker. 31-åringen vet ikke nødvendigvis hvor bratte de blir.
I dette intervjuet forklarer hun hvorfor hun gidder likevel. Og hun reflekterer over hvordan hennes historie kan hjelpe andre.
Drivkraften finnes fortsatt
Det er få ikke-konkurrerende utøvere det er blitt skrevet mer om i Norge de siste årene. Men så har jo Østberg vært blant norsk kvinnelangrenns fremste lederstjerner, bak Marit Bjørgen og Therese Johaug. Ingen på neste sesongs landslag har flere individuelle mesterskapsmedaljer enn henne. Heidi Weng har like mange.
Men Østberg er ikke på landslaget kommende vinter. Det ble klart forrige uke. For første gang på 14 år er hun ikke med.
Det er Marit Bjørgen som er først til å stikke frem hodet når Østberg møter pressen på Holmenkollen Restaurant. Venninnen har vært og vil fortsatt være en viktig diskusjonspartner for Østberg.
Bjørgen hilser og stikker ut, før Østberg setter seg ved et av bordene i en forlatt del av restaurantlokalene. Det blåser i Kollen. Regndråpene spretter mot vinduene. Luften i rommet er kjølig.
Men det er fortsatt mai. Vinteren er mange måneder unna. Likevel er det usikkert om Østberg rekker sesongstarten.
Høsten 2019 ble hun nektet å konkurrere. Hun oppfylte ikke kravene i den nødvendige helseattesten. Manglende balanse mellom trening, hvile og næring ble oppgitt som årsaken.
Noen comebackforsøk har det vært. I juli 2020 ble det nytt avbrekk etter tretthetsbrudd i foten. Det hadde sammenheng med resten av helseproblemene.
Først over halvannet år senere var hun tilbake i konkurranse. I fjor høst viste hun stigning under verdenscuphelgene i Ruka, Lillehammer og Davos. Norges nest beste løper lot til å være på vei mot godt, gammelt slag. OL i Beijing var innen rekkevidde.
Så kom marerittbeskjeden: 2. juledag ble det kjent at helsen ikke var god nok til at hun fikk konkurrere. Resten av sesongen røk. En enorm skuffelse.
– Du har lyst til å fortsette, til tross for nedturene. Hva driver deg?
– Det er litt sånn som mamma og andre har sagt: «Jeg skjønner ikke hvordan du klarer å holde motivasjonen oppe.» Men det som gjør at jeg velger å fortsette, er gleden og motivasjonen. Jeg elsker det jeg driver med. Det er ikke sånn at jeg fortsetter fordi jeg ikke har annet å gjøre, eller at jeg skal ha VM- eller OL-gull. Jeg synes dette er vanvittig gøy, og jeg vil se hvor god jeg kan bli. Om jeg kan komme tilbake.
Nyttårsjubel: Østberg tok sin første individuelle verdenscupseier da hun vant Tour de Ski-sprinten i Lenzerheide 31. desember 2013.
Det ble gulljubel med Marit Bjørgen etter seier på lagsprinten i Sotsji-OL 2014. Østberg tok sølvet på den individuelle sprinten i samme mesterskap.
I Falun-VM året etter ble det nytt lagsprintgull. Da med Maiken Caspersen Falla.
Hun var først opp alpinbakken i Val di Fiemme og vant Tour de Ski 2018/2019. Ett av Østbergs store karrierehøydepunkter.
Et viktig spørsmål
Så var det da: å komme tilbake.
Østberg får fortsatt oppfølging av Olympiatoppen. Samtidig skal hun inn i en helt ny tilværelse. Landslagsmiljøet har hjulpet henne til toppen tidligere.
Nå må hun utvikle seg på utsiden. Pål Gunnar Mikkelsplass trente Therese Johaug fra hun var dopingutestengt til hun la opp i år. Han blir Østbergs trener. Resten av detaljene rundt det sportslige opplegget er ikke satt ennå. Hun utelukker ikke å bli med på et annet lag.
– Jeg har mange krevende ting foran meg med tanke på hvordan situasjonen har vært. Først må jeg jo komme meg til startstreken. Det er en tøff kamp i seg selv. Om jeg er der, har jeg lyst til å kjempe i toppen og.
Lysten og motivasjonen har vært der hele tiden. Østberg måtte gå en runde med seg selv før hun bestemte seg for å satse videre. Hun veide for og imot. Det var flest argumenter på «ja-siden», men det var fortsatt ett spørsmål som var ekstra viktig:
Tåler hun en ny, negativ beskjed?
– Svaret var ja. Men jeg tror kanskje andre rundt meg vil si nei. Ingen unner noen andre å få en sånn trøkk til. Det kan hende jeg overvurderer meg selv litt. Tåler jeg det, liksom? Det er ikke sikkert, men jeg er i hvert fall villig til å ta sjansen.
– Det er kanskje litt sånn en topputøvers hode er skrudd sammen? Man tenker alltid at man kan?
Østberg humrer.
– Det er nettopp det. Du ser det er en liten sjanse, men vi er villige til å ta den. Vi er skrudd litt rart sammen. Jeg er fullstendig klar over det.
Stor oppmerksomhet fra omverdenen
Hun gir imidlertid ikke inntrykk av at hun skal klare dette for enhver pris. Østberg ønsker at det hun gjør, skal være bra for henne i ettertid også. At hun om noen år kan se tilbake på dette og tenke at hun løste problemene på rett måte.
Hun synes det er bra at helseproblematikk tas opp. Samtidig fører det med utfordringer. Mange vil vite mer om hennes egen helse, men Østberg synes hun allerede har delt nok detaljer om hvordan det går med henne. Hun føler folk noen ganger forventer enda mer informasjon enn hva de får.
– Ingen spør deg om blodtrykket ditt når du har vært hos legen. Men uansett er vi i langrennssporten heldige ved at vi er populære, og at mediene bryr seg om oss. Det er positivt for oss og idretten. Men i enkelte sammenhenger kan man tenke «oi, denne delen var visst også interessant». Så det er en balansegang.
Noe av det viktigste for henne er å være et forbilde.
– Så er du plutselig i en situasjon der det kan være vanskelig, fordi din egen helse er «sånn og sånn» og du ikke kan gå skirenn. Så føler du nesten at du blir en dårlig person på grunn av det. Det tror jeg ikke at jeg er, selv om jeg ikke har fått til de tingene her på en god nok måte. Det er ingenting jeg heller vil enn å få det til. Det er ingen god følelse oppi det hele. Jeg prøver i hvert fall å være meg selv likevel og ta vare på meg selv, til tross for at ting har vært krevende.
Skihopper Maren Lundby sto over forrige sesong. En av tidenes beste norske hoppere slet med å kontrollere vekten. Hun ville ikke slanke seg på en uforsvarlig måte for å bli klar. Siden fikk hun en pris for å sette søkelyset på usunt kroppspress.
– Uten å sammenligne situasjonene deres: Er det viktig at personer som deg og Lundby snakker åpent om slike temaer?
– Hvis det at vi snakker åpent om utfordringene kan hjelpe, så er det kjempebra. Det er vanskelig når man sitter oppi det selv og tenker: «Kan det hjelpe?» Det virker litt rart, men ja, tidene har forandret seg. Utfordringene er der, uansett alder og om du er i idrettsmiljø eller ikke. I de aller fleste tilfeller er det bedre å snakke om det.
Østberg tar ikke på seg noen ekspertrolle, men har spesielt to råd til andre:
At man bruker personene rundt seg.
At man finner gleden i ting.
– Man kan ha det bra, selv om ting er kjipt. Det tror jeg er viktig.