Å vinne en fotballkamp er alltid like viktig. Men seier i et lokaloppgjør veier nok en smule tyngre.
Kampen om å være regionens beste lag tilegnes høy prestisje. Så hva skjer når flertallet av lagene i samme serie er fra samme område? Og hvorfor er det så mange lag fra Oslo og omegn i årets utgave av Toppserien?
Se grafikk om klubbene nederst i saken.
Oslo-dominans
Det var en gang da Oslo dominerte norsk toppfotball i den grad at herrenes eliteserie på folkemunne ble kalt «Trikkeserien». Det er snart 60 år siden. Fra 1963 til 1968 herjet Frigg, Lyn, Skeid og Vålerenga i 1. divisjon, det som den gang var øverste liga.
I denne perioden var det ti lag i 1. divisjon, noe som gjorde fordelingen av hvor lagene kom fra, svært tydelig. Spesielt klart ble det i 1966, da lagene i topp fem besto av de fire Oslo-klubbene pluss Fredrikstad.
Denne sesongen gjør «Trikkeserien» et slags comeback i Toppserien. Av de ti lagene som er med i år, er tre fra Oslo: Vålerenga, Lyn og Røa. I tillegg har man LSK Kvinner, Stabæk og Kolbotn like utenfor hovedstaden.
Brann (tidligere Sandviken), Arna Bjørnar, Rosenborg og Avaldsnes er de eneste som ikke er fra Oslo og omegn. Det er naturlig å lure på hvorfor.
En todelt forklaring
Oslo er en by hvor studenter og unge strømmer til. Mange av svarene ligger her, skal vi tro et utvalg av trenere og spillere i Toppserien. Men Lillestrøm-trener Knut Slatleim peker også på en annen grunn som underbygger den sterke dominansen.
– Det er en kombinasjon av historien til klubbene rundt her. Det er klubber med dype røtter, hvor flere av klubbene har vært dominerende i sin tid, sier Slatleim.
Samtidig har Oslo-regionen et bredt arbeids- og studietilbud som gjør byen attraktiv for spillere som er nødt til drive med noe annet ved siden av fotballen, forklarer han.
Lillestrøm-forsvarer Emilie Woldvik sier seg enig med treneren.
– Det handler om sentralisering. Veldig mange av oss som spiller i Toppserien, må ha en jobb eller et studium å kombinere med. Vi er avhengige av det tilbudet som Oslo har, forklarer Woldvik.
Assistenttrener i Vålerenga, tidligere Start-trener Steinar Pedersen, legger til at lagene har sterke utviklingsmiljøer. Pedersen ønsker å se slike miljøer spre seg til resten av Norge. Kun da vil Toppserien kunne hevde seg internasjonalt.
– Vi får satse på at norsk fotball klarer å spre seg utover landet etter hvert, uten at de gode miljøene på Østlandet forsvinner, sier Pedersen.
Stor forskjell fra Eliteserien
I Eliteserien er det langt større representasjon av landsdeler og mindre byer. Kolbotn-trener Aleksander Olsen peker på de store økonomiske forskjellene i ligaene.
– Uansett hvilken eliteserieklubb du velger, om det er i Stavanger, Bergen eller Trondheim, vil det være økonomi og kraft nok til å kjøpe spillere ut.
Lyn-keeper Kirvil Odden mener at profesjonalisering av kvinnefotballen gir mer stabilitet og bedre rammer for spillerne.
– Det jobbes stadig med at folk skal få flere dager med fotball. Nå er jeg del av den eldre garde selv, så vi får bare håpe at de yngre spillerne får en god hverdag hvor de kan gjør dette på fulltid, sier Odden.
Ser frem til lokaloppgjør
Det er stor enighet blant spillerne Aftenposten har snakket med. De gleder seg til mange lokaloppgjør.
– Vi har alltid et ekstra gir mot Vålerenga. Det tror jeg er gjensidig. Det er en indre kamp i kampen, sier Lyn-keeperen.
Vålerenga-spiller Stine Ballisager Pedersen nevner Lillestrøm som sin argeste lokale konkurrent. – Vi har alltid en fight mot dem, og det er jo dem vil ligger nærmest som konkurrenter, sier hun.
Til helgen starter årets sesong. Allerede i første runde får vi to lokaloppgjør: Lillestrøm–Kolbotn og Vålerenga–Stabæk.