Etter det pinlige 0–8-tapet for England var «Caro» både trist og skuffet.

– Det går på stoltheten når du slipper inn mål på mål. Det var ikke dette vi kom her for å gjøre. Én ting er å tape en kamp, men å tape på den måten vi gjør er trist, og ja, det er skuffende, sier Graham Hansen til VG.

Samtidig forsvarer hun sin trener, Martin Sjögren, som fikk gjennomgå etter historiens verste tap.

– Jeg tror Martin tar det helt fint. Det er ikke første gangen han får kritikk. Også er det sånn at når det går bra så blir vi hyllet, og når det går dårlig så får vi kritikk. Det er med rette, sånn det skal være. Det er bra hvis mange mener noe, fordi det betyr at folk følger med og bryr seg om det vi gjør. Det hadde vært tristere hvis ingen sa noe.

Kaptein Maren Mjelde skulle være Sjögrens forlengede arm ute på banen på en arena hvor det ble umulig å formidle beskjeder fra benken på grunn av trøkket fra 29.000 mennesker på tribunene.

– Man føler et ansvar på det, men altså, hva skal man gjøre? Man prøver jo å ta tak i pausene man har der ute, men man vinner ikke fotballkamper alene. Det er jo det meste som svikter tydeligvis fordi vi taper jo, sier Mjelde.

Hun hadde det vondt der hun sto med bøyd hode i pressesonen etter det sviende nederlaget.

– Det er ikke noe kult å stå her nå selvfølgelig, det er jo vondt. Det er ikke noe stolt øyeblikk, men samtidig får vi ikke gjort noe med det annet enn å samle oss, for vi har en kamp til. Så det er ikke noe vits å synes synd på oss selv. Vi er nødt til å nullstille og forberede oss til det som kommer til neste kamp.

– Men gjør det noe med moralen?

– Nei, det gjør det ikke.

Sarina Wiegman, Englands manager, var overrasket over at ikke Norge tok grep før det sto 6–0.

– Jeg er overrasket over at de ikke prøvde å legge større press på oss. De gjorde endringen til pause, sier Wiegman på VGs spørsmål.

– Burde de gjort noe tidligere?

– Det går begge veier. Kanskje jeg burde vært overrasket, men jeg fokuserte også mest på vårt spill. Utnytte rommene hvor vi kunne straffe dem. Det gjorde vi. Så endret de til fem bak, men vi fikk fortsatt mye rom og kunne fremdeles beholde ballen. De kom til vårt mål lite, de hadde bare ett skudd, tror jeg. Jeg er veldig fornøyd.

– Men hvis du var Norges landslagssjef, ville du gjort endringer tidligere?

– Men det er jeg ikke, jeg leder England, sier suksesstreneren som har en utrolig statistikk etter at hun sto i bresjen for England for første gang 17. september i fjor. Den er nå på 13 kamper uten baklengs på 16 kamper med to uavgjorte og resten seirer.

Julie Blakstad oppsummerte slik:

– Vi ser ut som rundingsbøyer utpå der. De slipper altfor lett til. Det er som vi sier i pausen: Det ser ut som juniorer mot seniorer.

– Burde dere startet med fem bak? – Det er vanskelig å si. Vi går ut med 4-4-2 fordi det er det vi har mest tro på. Det er kanskje en taktisk vurdering man kan se på i ettertid. Det er umulig å si om det hadde gjort noen forskjell.