Smøresjef Stein Olav Snesrud har litt å holde styr på når langrennsløperne skal konkurrere. Hver langrennsløper har med seg mellom 35 og 40 par ski til OL.

– Klæbo har mange veldig gode ski, sier han til VG.

Han har opplevd at løpere har vært rasende på ham på grunn av dårlige ski.

– Det er for så vidt helt greit. Har skiene vært dårlige, så er det greit å blåse ut litt. Det er små marginer. Så snakker vi sivilisert etterpå. Både positive og negative tilbakemeldinger er viktig. Gode nerver er en fordel i denne jobben, sier Snesrud.

I løpet av OL i Beijing har de svenske smørerne fått pepper etter at Frida Karlsson og hennes landslagskolleger ikke hadde spesielt gode ski i fellesstarten med skibytte. I åpningsdistansen smadret Aleksandr Bolsjunov feltet og var to og ett halvt minutt foran beste nordmann, Hans Christer Holund, på 30 kilometer fellesstart.

Men de norske herrene fortalte at det ikke var skiene det sto på da.

Men den norske smøresjefen vet at det er han som får all kjeften om det blir smørebom og dårlige ski i Zangjiakou, men blir det gode ski så er det løperne som får skinne. Her forteller han alt som er verdt å vite om ski.

– Noen av løperne er bedre til å utnytte skiene enn andre. Johannes er ekspert på å skape fart rundt svinger og inn i svinger. Han er god til å få med farten ut av svingen og inn i nedoverbakkene. Om han i tillegg har litt bedre ski, så klarer ikke de andre å henge på, sier Snesrud.

Til vanlig er de norske smørerne vant til å jobbe i smøretraileren, men i Kina jobber de i kontainere. Det er så kaldt i Zangjiakou at øyevippene blir hvite av frost så fort man beveger seg utendørs. Snøen er treg.

– Det perfekte skiføret å smøre klassiskski i er minus 5-8 grader og tre dager gammel natursnø, og det har vært kaldt. Snøen har satt seg og det er trikkeskinner med passe skarpe krystaller. Det vil si betongspor. Da er det tre lag med blå ekstra og ut å gå, sier Snesrud.

– Hva er det vanskeligste været å smøre i?

– Pluss 1 til minus 1. Regn, sludd, snø og sol om hverandre. Om det det i tillegg er oppå grov gammel bløt kunstsnø, og det har regnet i fire-fem dager på forhånd. Da vet du at det er trøbbel i gjære, svarer Snesrud.

Da jobbes det blant smørerne.

– Da har vi rubbskiene, klisterski, klisterdekkski, og et par tørrski klare. Om snøen kommer i tillegg da er det armer og ben, sier Snesrud.

De er klare for alt i Kina, men det ser ut til at det blir kaldt. Veldig kaldt.

– Med skøyteski er det enkleste 0 til minus 5 grader og passet omdannet snø, fast og fint, ikke altfor hardt, sier Snesrud.

Han fikk kjørt seg i VM i Oberstdorf i fjor i og Seefeld i 2019. Seefeld var mest utfordrende. Det varierte med store temperatursvingninger, med alt fra fin til grov snø og panserføre til is og slush i samme renn.

– Hva er ditt verste minne i jobben?

– Herrestafetten i Oberstdorf. Min og Roy (Pedersens) siste anbefaling til Pål (Golberg) var klisterski. Hadde det vært en halv grad kaldere hadde Pål hatt kalasski på den klisterløsningen. Det var en forferdelig følelse rett og slett, å se Pål. Så ble det ekstra ille fordi russeren hadde helt avsindige rubbski, svarer Snesrud.

Norge kom sterkt tilbake og vant VM-stafetten likevel.

– Ditt beste minne?

– Femmila til Petter (Northug) i Falun. Det var litt av hvert av vær. Den gang var det to skibytter på femmila. Han startet på et par, gikk på et annet i 12 kilometer og var tilbake på det paret han startet med. Skiene var komplett resmurt på 20 minutter. Jeg har aldri vært så stresset i hele mitt liv. Det var rett mengde av alt på rett plass. Det var bløtt og brutale forhold, svarer Snesrud som var Northugs smører da.

Northug ble verdensmester på femmila i Falun etter en vanvittig opphenting den siste kilometeren.

foto
GULLGROSSIST: Petter Northug, her etter gullet på femmila i Falun i 2015. Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

Klassiskski handler om feste og glid. Skøyteski om glid. Derfor er skøyteski en enklere oppgave. Løperne har med seg færre skøyteski enn klassiskski til Kina.

Skøyteskiene er normalt 20 centimeter kortere enn klassiskskiene. Herrene har stort sett klassiskski som er 210/207 centimeter, mens damene går på rundt 200 centimeter.

Det er ofte snakk om slip. Tar man vare på skien og sliper litt ofte tåler ett par ski 10-12 sliper før skien er historie.

Det settes ny struktur i skien for hver behandling. Manuell struktur er et håndverktøy som gir et mønster i toppen av skisålen. En steinslip er permanent.

– En ski som glir må alltid ha en vannfilm mellom snøen og skien. På vått føre er det mye vann, dersom vannfilmen er for stor blir det et sug i skien, og man ikke blir kvitt vannet fort nok, så får du motstand. Men når det er tørt og trådt føre, så må man lage friksjon. Man vil med en finere slip oppnå god kontakt mellom såle og snø slik at man kan produsere litt varme, slik at tørrfriksjonen reduseres. Da glir skien lettere på den tørre kalde snøen, sier Snesrud.

– Felleski er jo blitt en superhit blant vanlige folk. Har dere vurdert å bruke det?

– På 15-kilometeren i Seefeld (VM 2019) var vi slettes ikke langt unna.I seefeld var det stor variasjon av fører rundt løypa, det var både blåvoksføre og rødklisterføre på forskjellige deler av løypen, svarer Snesrud.

Der var det en blanding av blå extra, rødt klisyter og klisterblanding, det var på hekten at vi kom oss rundt. Det er ingen som har gått på felleski i verdenscup, svarer Snesrud.

De fleste landslagsløperne går på Fischerski. De har kommet med en ny modell i OL-sesongen, som alle de andre merkene. Smøresjefen sier det er mye av det samme som før, men litt ny innpakning.

– Alle kommer til å prøve de nye modellene. Er de litt bedre, så går de på dem, sier Snesrud.