– Det er nok fortsatt mange som tror at de store og feite blir sleggekastere. Men hvis man ser på de beste i dag, så er de små og utrolig gode fysisk. Det er en veldig teknisk idrett, sa Eivind Henriksen i et Aftenposten-intervju i september 2007.

15 år senere mener han at uttalelsen står seg godt. Det var teknikken og den gode grunntreningen som gjorde Henriksen til sølvgutt under Tokyo-OL i fjor sommer.

Og det er de samme ingrediensene som gjør 31-åringen til en het medaljekandidat når sleggekasterne innleder friidretts-VM på Hayward Field i Eugene.

Løper på tredemølle

– Du må først og fremst forstå deg på øvelsen. Det er mye som spiller inn. Du må selvfølgelig være sterk og sprek, men det hjelper ikke å putte verdens sterkeste mann i en sleggering.

– Hva skal til for å bli en god sleggekaster?

– I kastøvelser trenger du alt. Koordinasjon, styrke, hurtighet, eksplosivitet. Det er mange som bare løfter og kaster, men jeg trener mer variert. Jeg løper intervaller på tredemøllen, hopper i trapper og løper sprint.

– Det siste er vel ikke det vi forbinder med kastøvelser?

– Nei, ikke alle gjør det. Men jeg føler selv at jeg har godt av det, svarer Tjalve-kasteren.

Med sine 191 centimeter og 116 kilo har han stabilisert seg blant verdens beste.

– Beskriv det perfekte sleggekastet.

– Det er vanskelig, i OL tenkte jeg ikke at det lengste kastet var så langt. Mange ble også lurt av det, fordi jeg skrek ikke. Jeg ropte bare «ja!», mens de andre skrek to-tre ganger. Det føltes annerledes enn de andre kastene. Antageligvis var jeg bare usikker på om det var bedre eller dårligere enn det beste.

Eivind Henriksen vant OL-sølv i slegge i Tokyo i fjor sommer. Foto: Martin Meissner / AP

Fire norske rekorder i OL

Det var bedre, Henriksens 81,58 var den fjerde forbedringen av egen norsk rekord under OL-konkurransen.

– Hvordan føltes sølvkastet annerledes?

– Det gikk så lett. Og det er ofte slik med bra kast, at det føles mye lettere. Er du i litt dårlig form er det mye tyngre, du blir så mye mer andpusten etter et dårlig kast.

– Hvor mange rotasjoner utfører du i ringen?

– Jeg har to innledende rotasjoner der jeg svinger sleggen to ganger rundt hodet. Så kommer fire fulle rotasjoner, og etter en halv rotasjon til slipper man. Da er jobben gjort.

– Hvordan jobber du mentalt når du står i ringen før bevegelsene?

– I OL klarte jeg å bygge opp konkurransen fra start. Ofte har du lengstekast i første eller andre runde, og da har du brent for mye krutt. I OL hadde jeg to veldig rolige oppvarmingskast og så gikk det langt. På første kast gjorde jeg det samme som i oppvarmingen og klarte ny personlig rekord. Så tenkte jeg litt mer fart i starten og litt mer innsats, det samme gjorde jeg i tredje kast. Men i fjerde kast tok jeg i litt for mye fordi jeg ville enda lengre. Muskulaturen var ikke avslappet nok, og spenner du muskulaturen sitter ikke bevegelsen ordentlig. Etter fjerdekastet måtte jeg komme tilbake, nullstille helt, og sørge for at hele kroppen var avslappet. Da fikk jeg også opp lengstekastet.

Det eneste Eivind Henriksen tenker på vei inn i ringen, er første bevegelse.

– Jeg har én arbeidsoppgave: Første rotasjon. Tenker du mer enn det, på tredje eller fjerde rotasjon, går det ikke – fordi det går for fort. Inn i første rotasjon handler det om å lete etter riktig følelse. Det er vanskelig å beskrive, og jeg sliter blant annet med å finne den følelsen på trening. Den kan komme og gå, det handler veldig mye om timing. Er du i dårlig form, er ofte timingen problemet.

Eivind Henriksen trener mye styrke, men mener sleggekast i stor grad er en teknisk øvelse. Foto: Siri Øverland Eriksen / Aftenposten

– Hva tenker du under et kast?

– I OL merket jeg at det var noe helt spesielt under mitt lengste kast, men jeg rakk ikke å tenke om det var bra – bare at det var annerledes. Jeg fikk den samme følelsen i 2019 da jeg perset med én og en halv meter. Det var helt tilfeldig, for jeg mistet balansen rett før jeg skulle «gå inn». Det gjorde at jeg traff med timingen. Litt ubalanse og sleggen var der den skulle være. Du kjenner det på draget når sleggen forlater hånden, og så øker draget gjennom hele kastet. At sleggen går fortere, mens kroppen ikke nødvendigvis gjør det. Det merker man, og da skriker man. Det er noen som ikke har den feelingen, de bare skriker og så skiller det fem meter fra et godt kast. Jeg kjenner veldig godt om jeg har en dårlig dag. Da står jeg ikke og skriker, du bruker jo litt energi på det også.

Eivind Henriksen er første nordmann i aksjon under friidretts-VM. Sleggekasterne skal i ringen under kvalifiseringen i Eugene tidlig fredag kveld norsk tid.

For ordens skyld: En slegge veier 7,26 kilo.