Røthe og Krüger rykket ut fra skibyttet på 30 km fellesstart med skibytte – og fikk umiddelbart luke til resten av feltet. Klæbo tok dem igjen etter hvert, men måtte raskt gi slipp igjen.

Senere gikk Krüger også fra Røthe og inn til et suverent VM-gull. Klæbo kom seg også forbi Røthe mot slutten og kapret sølvet.

– Vi hadde snakket sammen på forhånd om at etter skibyttet skulle vi sette press. Jeg visste Sjur kom til å sette tidlig press. Jeg hadde egentlig planer om å vente litt, men når utgangspunktet var såpass godt og vi fikk noen sekunder, så bare kjørte vi på, sier Krüger til VG.

– Når snakket dere om dette?

– Senest i går. Vi to har sammenfattende interesser om hvordan vi kan maksimere egne muligheter. De to andre som gikk her har vel hakket bedre spurt enn oss.

– Vi ønsket i hvert fall ikke å spurte mot dem. Såpass ærlig må vi være.

– Hvor la dere denne planen? På rommet ditt? Sjur sitt rom?

– Vi var ute og snakket litt sammen på trening i går mens de andre gikk sprint. Sammen med Eirik snakket vi om at det lureste var å bare gå på for fullt opp første bakken etter skibyttet. Johannes er så god på dette at dersom vi hadde gitt han én lett runde i rygg der, så hadde han vært umulig å bli kvitt.

– Så dere sa ingenting til de andre to?

– Vel, jeg hadde ingen egen plan om at jeg skulle gå så hardt på etter skibyttet. Men det var ingen overraskelse at vi ønsket å gjøre dette til et tøft løp.

Johannes Høsflot Klæbo antok at Røthe ville stikke, og reagerer ikke nevneverdig på at han ble holdt utenfor.

– Jeg bruker ikke så mye tid på det. Det er nå slik det er. Jeg visste ikke det, men man kan skjønne det, sier Klæbo.

Han rotet med bindingen ved skibyttet, men tror ikke han kunne tatt gullet uansett.

Pål Golberg, som tok fjerdeplassen, forteller at han heller ikke oppfattet noe «advarsel».

– Nei. Men Sjur skal ikke beklage for noe. Han spiller sine kort riktig. Dette er en individuell idrett. Vi er kompiser til alle andre tider, men ikke under konkurranse.

Røthe ser nærmest overrasket ut da VG forteller ham at Krüger har avslørt planen. Etter noen sekunders betenkningstid, svarer den ferske bronsevinneren slik:

– Vi var på stadion i går og kjørte bil frem og tilbake. Jeg spurte hva hans plan for løpet var. Han spurte om min. Jeg sa at «det går an å følge med når vi bytter ski, da har jeg en plan om å trøkke til litt». Da sa han «det er ikke noe sjokk det du sier nå», sier vossingen.

Distansetrener Eirik Myhr Nossum forteller at elevene hans diskuterte at de ville kjøre på hardt helt fra starten på fristilsdelen på fredagens øvelse.

– Det var deres mål og det var det de drømte om, og slik Sjur går skibytte-øvelsen, så gjør han det på den måten. Det var en ren diskusjon om hvordan løpet kom til å bli, sier han.

– Hvordan er det å være trener for et tremilslag som har så lite sammenfallende interesser?

– Sånn har det vært i mange år. Vi har hatt fellesstarter lenge der folk har hatt forskjellige styrker. Det er folk som kan tenke seg en massespurt og andre en annen vei til mål. Det er en individuell idrett. Det er opp til hver enkelt.

– Så dette er ikke distansetreneren som tar parti med «sine» utøvere?

– Nei, for meg handler det om alle de du har på start. Først vil ta ut de beste og så blir vi målt på hvor bra vi gjør det her, sier Nossum, som ikke har formelt ansvar for Klæbo og Golberg, som tilhører sprintlandslaget.

Gullet er Krügers første i VM-sammenheng. Fra før har han OL-gull på samme øvelse.

Firedobbelt norsk har ikke skjedd på herresiden i mesterskap siden femmilen i 1924 da OL i Chamonix også hadde VM-status. Den gangen vant Thorleif Haug foran Thoralf Strømstad og Johan Grøttumsbråten – med Jon Mårdalen på fjerdeplass.