27. februar 2019: Det er dette østerrikske Max Hauke (26) har forberedt seg på hele livet. 15 kilometeren i ski-VM på hjemmebane. Det blir ikke større.
Foran hele nasjonen skal han vise alle hva han duger til. På tribunen sitter kjæresten og familien med store forventninger.
Men ingen kjenner den mørke hemmeligheten han bærer på – den ingen må få vite om.
Bare én siste gang, tenker Hauke. Så setter han sprøyten som skal sikre VM-drømmen.
Da raser politiet inn.
– Jeg husker lyden og synet av politimannen med maske. Han spør «er det noen andre i rommet?». Det er som om tiden står stille, mens panikken slår inn for fullt. Det føltes på en måte som om en stor stein falt av meg, men også som en stor stein falt på meg.
– Politibetjenten sa vi måtte skynde oss, siden mediene var på vei. Jeg var så redd, og ville bare snakke med noen i familien min som satt på stadion, og be dem om å reise, forteller Max Hauke til VG i dag.
Hauke møter aldri opp til start. Det gjør heller ikke lagkameraten Dominik Baldauf, Karel Tammjärv og Andreas Veerpalu fra Estland, eller Aleksej Poltoranin fra Kasakhstan.
Alle blir pågrepet under razziaen på grunn av dopingmistanke.
Skammen er total. For Max Hauke er drømmen snudd til et mareritt.
Men det skal bli verre:
En film av arrestasjonen lekkes av politiet og sprer seg som ild i tørt gress på sosiale medier.
Hauke er syndebukken som blir hengt ut til spott og spe for en hel verden.
– Jeg var redd for å vise meg, sier Hauke.
– Da det var mørkt, tok jeg en tur ut bare for å få litt bevegelse. Det var som å befinne seg i en mørk tunnel, uten følelse for tid og rom, og uten å kunne skille mellom natt og dag. Jeg var helt paralysert.
Før start i Seefeld er det tre år siden han kontaktet den tyske dopinglegen Mark Schmidt.
Hauke har dopet kroppen på veksthormoner. I samme periode har han jukset med bloddoping.
Hvordan kunne det gå så langt, og så galt, for det lovende talentet som elsket idretten sin?
Hvilke krefter og valg lå bak de skandaløse scenene der Hauke blir tatt på fersk gjerning med en kanyle i armen?
Det er sitt livs tabbe den unge østerrikeren i dag forsøker å forklare.
En av lagkameratene hans, Johannes Dürr, er allerede avslørt for bloddoping.
Østerriksk idrett har vært innblandet i en rekke dopingskandaler tidligere, og Hauke forteller nå om en kultur i laget hvor man ikke snakket høyt om doping, men der det lå skjult mellom linjene.
Når noen overrasket positivt i et renn, var spørsmålet internt i laget «Hva fikk de til frokost i dag?».
– Jeg spurte meg selv: «Er jeg den eneste personen som ikke gjør det?». Det var alltid en følelse av at noe foregikk, sier han.
– Når folk ble tatt, var det bare et bevis på mistanken, sier Hauke.
I 2016 tar han det fatale valget. Johannes Dürr formidler kontakt med den tyske dopinglegen Mark Schmidt, ifølge Hauke. Dürr selv nekter for dette.
Hauke og Schmidt inngår en avtale om at ingen andre må få vite noe.
Han sier ingenting til familien eller kjæresten.
– Det er ikke slik at det skjer plutselig en dag: «Jeg må dope meg», sier Hauke til VG.
– Men etter hvert tenker man at det er normalt på grunn av kulturen. Jeg kom i kontakt med Schmidt i 2016 da jeg var på den mørke siden.
I årene før VM i Seefeld passer Hauke på at han ikke ender for høyt opp på resultatlistene.
I verdenscuprenn ville han bare bli «topp 30».
Hauke forteller om et løp i Davos i 2017 da han følte det gikk for fort. Han bremset da ingen fulgte med i nedoverbakkene.
Han nevner også et renn i Ulricehamn i 2019, der han passet på å åpne tregt.
– Vi tenkte at hvis vi fikk gode resultater, så vil politiet begynne å se nærmere på oss. Et par gode resultater i Seefeld ville vært nok.
– Jeg ville slutte med doping etter Seefeld-VM. Målet mitt var å være topp seks. Da ville alt være perfekt.
Hauke merket umiddelbart endring da den tidligere norske landslagstreneren kom inn i ledelsen:
– Tidligere var doping alltid et tema. Vi kunne sitte rundt middagsbordet og spekulere i hva andre utøvere brukte. Men Trond hadde ikke doping i tankene. Trond fokuserte kun på hard trening og legge til rette for oss så godt som mulig, som å teste masse ski, for eksempel, sier Hauke.
Nystad trakk seg fra jobben i Østerrike etter dopingskandalen i Seefeld.
Følelsene overfor Nystad tynget Hauke. Han hadde dårlig samvittighet – og valgte å skrive et brev.
– Trond var en annerledes trener, med en annen måte å jobbe på. Han kom til Østerrike og ønsket å hjelpe oss. Men vi hadde denne kulturen ... Baldauf og jeg var på den mørke siden og gjorde noe forferdelig galt, sier Hauke.
Nystad bor fortsatt i Østerrike med den tidligere tyske skistjernen Claudia Nystad (tidligere Künzel) og deres barn.
Han bekrefter at han fikk brevet fra Hauke. Men han har ikke tatt vare på det.
– Jeg satte pris på brevet. Han unnskyldte seg og prøvde å forklare. Gutten har sikkert mange gode og dårlige grunner for hva som skjedde, sier Nystad.
– Det jeg finner positivt, er at han har jobbet litt med antidoping i ettertid og prøvd å hjelpe andre til å forstå at det er hard trening som gjelder, og at man må holde seg unna tull, sier nordmannen.
Hauke understreker at Nystad ikke visste noe om dopingen.
– Mange mennesker gjør feil. Max har hatt baller nok til å unnskylde seg, og det synes jeg er bra, sier Nystad:
– Jeg forventer at folk lærer av sine feil, og hjelper andre til å unngå det samme.
Hauke var i tvil om han ville stille til intervju. Men i det timelange møtet med VG i den østerrikske fjellbyen Ramsau snakker han ledig om det som skjedde i Seefeld – og smiler flere ganger.
Han har hatt god tid til å reflektere.
– Har du tenkt på at du har brakt sporten i vanry?
– Jeg har skadet idretten min. Men jeg er ikke alene om det. I forbindelse med dopingskandaler fokuseres det gjerne på enkeltutøvere. Men problemene er større enn som så. Det er også utfordringer knyttet til særforbund og personer som forsøker å holde ting skjult, sier Hauke.
Han snakker om hvordan dopingbruk hadde forsvunnet over natten dersom det ikke fantes leger som var villige til å hjelpe utøvere med å jukse.
– Er det ikke litt for enkelt å skylde på kulturen? Hvilket ansvar tar du selv?
– Jeg var ung og så ikke «det store bildet». På det tidspunktet føltes det ut som en riktig beslutning, ikke feil. Dette er problemet. Jeg kunne alltids sagt nei, men jeg var kanskje for ambisiøs ...
– Hva ønsket du å oppnå? Berømmelse? Penger?
– En blanding av berømmelse og penger, antageligvis. Jeg tenkte på hva jeg skulle gjøre etter karrieren og trengte et «navn». Om jeg bare fikk et navn, ville noen kjenne meg igjen og gi meg en god jobb, sier Hauke.
– Angrer du?
– Jeg angrer på grunn av alt som skjedde etterpå. Både familien og jeg hadde det tøft etterpå. Det samme gjaldt tidligere lagkamerater og sporten. Hvis jeg kunne «skru tiden tilbake», har jeg mange tanker om hva jeg kunne gjort annerledes.
– Hva da?
– Først av alt sagt nei. Deretter tilpasse treningen, teste mer ski og se på hva andre nasjoner gjorde. Jeg skulle aldri ha tenkt at det var doping bak alle de gode resultatene til andre.
Hauke betalte 10.000 euro til lege Mark Schmidt det siste året de to samarbeidet. Det føltes utenkelig å kunne bli avslørt.
– Jeg var trygg på at jeg aldri skulle teste positivt. Det eneste jeg noen ganger var redd for, var om politiet visste noe, slik det endte.
Tradisjonell bloddoping foregår ved at man tapper sitt eget blod, og injiserer det tilbake på et senere tidspunkt.
På den måten øker mengden røde blodceller. Det gir økt tilførsel av oksygen til musklene, som er prestasjonsfremmende i utholdenhetsidretter.
– Vi testet også en moderne form for EPO, men Schmidt mente at vi ikke skulle benytte det fordi han ikke var trygg på stoffet, sier Hauke.
Han opplever aldri å bli testet i de periodene der han bloddoper seg. En test som avslører tradisjonell bloddoping, finnes uansett ikke.
Dopingjegerne er i stedet avhengige av å se etter svingninger i blodverdiene til utøverne.
Men Max Hauke mener han hadde kontroll på blodverdiene – gjennom å drikke saltvann etter å ha injisert blod.
Etter dopingskandalen samarbeider Hauke med Verdens antidopingbyrå (WADA).
Til Travis Tygart, sjefen for det amerikanske antidopingbyrået (USADA), forteller han også detaljert om metodene han har benyttet.
– Jeg har lukket kapittelet med skisatsing, men jeg vil gjerne jobbe mer med antidoping. Jeg tror min historie kan hjelpe mye.
Hauke har lovet dopingjegerne ikke å avsløre detaljer til mediene.
– Men det jeg kan si, er at det er politiet som virkelig kan ta folk. I løpet av ett år ble jeg dopingtestet ti ganger. Men jeg kunne umulig teste positivt, siden jeg ikke dopet meg i de periodene.
– Har du noe kontakt med Schmidt eller andre gamle venner fra dette miljøet?
– Kun med Baldauf. Han var og er fortsatt min bestevenn. Vi er i kontakt hver dag. Kjæresten min sier vi er som brødre.
I dag er det bare noen få dager til ski-VM i Oberstdorf starter.
Max Hauke ble dømt til fem måneders betinget fengsel og utestengt fra idretten i fire år etter det som skjedde for to år siden.
VG var over flere dager i kontakt med Max Hauke, som først var usikker på om han vil la seg intervjue.
– Føler du selv at du er blitt behandlet rettferdig?
– Ja. Det eneste som ikke var rettferdig, var politibetjenten som lekket videoen til mediene. Politibetjenten gjorde også noe forferdelig galt. Den burde ikke vært offentlig.
Hauke husker godt første gang han så videofilmen. Da var han akkurat blitt hentet av kjæresten på politistasjonen.
– Vi fikk en telefon fra søsteren hennes som sa at det fantes en video. Jeg tok opp telefonen min og så den. Først tenkte jeg «ok ...». Men noen timer senere ble jeg veldig sint. Hvordan er det mulig at videoen kom ut til offentligheten? spør Hauke.
Han hevder at politibetjenten som lekket videoen måtte betale 500 euro i oppreisning.
– Hvordan reagerte familien din?
– De ville hjelpe meg. Vi var i sjokk. De tenkte vi måtte komme oss ut av situasjonen.
Hauke syntes det var tøft å møte familien etter det som hadde skjedd.
– Jeg følte meg så skyldig, men det var også så trygt å se dem, sier han.
Etter en kaotisk periode de første ukene har han fått leve i fred og ro.
– Det var mye i mediene. Annenhver dag kom en ny artikkel, alltid med navnet mitt. Etter hvert ble det mer stille, og etter noen måneder kjente ingen meg igjen.
I løpet av disse to årene har kun fire personer kommet bort og sagt «Er du Max Hauke?».
Han går fortsatt mye på ski – men nå for seg selv. På sommeren bruker han landeveissykkelen.
Hauke ble sparket ut av politiskolen som følge av opprullingen av det som er blitt kalt «Operasjon Aderlass» – eller «Operasjon årelating» på norsk.
I høst startet 28-åringen på universitetet. Målet er å bli lærer. Han vil undervise i geografi og biologi.
– Jeg nyter livet. Det er et nytt liv med fokus på studier og familien. Jeg gjør det jeg virkelig ønsker, har en plan og har det gøy. Jeg er veldig fornøyd, sier Hauke.
Han kommer til å følge ski-VM fra TV-stolen:
– Jeg tror det blir som før verdenscup-karrieren startet, da jeg bare koste meg med rennene.