Idrettskretsene fikk stor makt da dette bildet ble tatt. De kan blokkere en endring i all fremtid.

Særforbundene vil ha mer makt i norsk idrett – men da trengs en lovendring. Idrettskretsene kan i ytterste konsekvens blokkere noe som vil gi dem mindre makt, i «all fremtid».

Norges idrettsforbund ble konstituert i 1946. Allerede da fikk idrettskretsene stor makt. Norges idrettsforbund ble konstituert i 1946. Allerede da fikk idrettskretsene stor makt. Foto: NTB scanpix

– Lovendringer krever to tredjedels flertall, opplyser kommunikasjonsrådgiver Sofie Torlei Olsen i Norges idrettsforbund til VG.

– Satt på spissen kan idrettskretsene blokkere en endring av idrettstingets sammensetning i all fremtid, sier VG-kommentator Leif Welhaven.

Han skriver foran helgens NIF-ting at det er en «merkelig maktfordeling» når Viken Idrettskrets har flere delegater – og dermed stemmer – på idrettstinget enn Norges Fotballforbund, Norges Håndballforbund, Norges Skiforbund, Norges Ishockeyforbund og Norges Skiskytterforbund til sammen.

Welhaven mener at norsk idrett er vaksinert mot endring.

– Nei, det er ikke riktig, sier Roar Bogerud, leder i den aller største idrettskretsen, som altså er ferske Viken.

Du kan lese mer om hans oppfatninger lenger ned i artikkelen.

Poenget er: I dag har idrettskretsene 75 delegater på tinget. Det samme har særforbundene. 150 stemmer til sammen.

Dagens ordning med 50–50 mellom kretser og særforbund ble vedtatt i 1978, opplyser professor Dag Vidar Hanstad ved Norges idrettshøgskole.

Norges idrettsforbund ble til i 1946. Og hvordan var stemmetallene fram til 1978?

– Antall delegater varierte, men kretsene var alltid i klart overtall, fordi det var så mange av dem – og relativt få særforbund, forteller Hanstad.

Fotballpresident Terje Svendsen reagerer slik da vi konfronterer ham med at NFF har fire representanter og Viken Idrettskrets 13 representanter på helgens ting.

– Det at en krets har 13 stemmer, mens det største særforbundet har fire representanter illustrerer hvorfor flere av særforbundene ønsker å endre dagens modell.

Han understreker at det er nedsatt et utvalg som skal se på tingsammensetningen. Og at de skal komme med sin innstilling til det neste idrettstinget, i 2023. Svendsen er med i det utvalget.

Kommunikasjonssjef Espen Graff i Norges Skiforbund sier at de også avventer dette utvalget.

Håndballpresident Kåre Geir Lio sier at denne saken har vært en gjenganger i minst 30 år.

– Her er det ulike syn. Jeg mener at organisasjonen bør være så rettlinjet som mulig. Først må vi finne ut hva som er idrettskretsenes rolle – er det et apparat som er tilknyttet NIFs organisasjon, eller er det tilknyttet den aktive idretten?

– Men er det ofte idrettskretsene på den ene siden og særforbundene på den andre siden?

– Jeg ser at det i mindre grad er idrettskretser mot særforbund. Det er ulike konstellasjoner fra sak til sak. Noen kretser går sammen med noen særforbund i en sak – og så er det en helt annen konstellasjon i en annen sak. Derfor tror jeg ikke en endring av tingsammensetning vil ha så store konsekvenser i praksis, men rent logisk trengs det nok å «pusses opp» litt.

– Hvordan ser du på at Viken har 13 av tingrepresentantene, mens dere i håndball har tre?

– Viken er jo tre gamle fylker og har et stort innbyggtall. Men som sagt må vi først bli enige om et bilde av organisasjonen, så må stemmene komme ut fra det.

Tidligere TV 2-sjef Alf Hildrum leder utvalget som ser på tingsammensetningen og som altså skal legge fram sin innstilling om to år.

– Vi har hatt en spørreundersøkelse blant både kretser og særforbund. Vi har også gjort noen intervjuer. Foreløpig driver med innsamling av informasjon.

– Dagens ordning med 75 representanter fra både krets og særforbund har eksistert i mange år.

– Hva synes du om den?

– Jeg mener foreløpig ingenting om den. Om jeg hadde gjort det, kunne jeg ikke ha hatt denne oppgaven.

Roar Bogerud har altså hele 12 andre delegater fra Viken med seg på helgens idrettsting. Det betyr at de har stor makt. Han er ikke enig med Welhaven og andre som kritiserer idrettskretsenes makt:

– De 75 representantene fra idrettskretsene representerer norsk idrett på kryss og tvers. Viken idrettskrets politiske styre er valgt av idrettsrådene og særkretsene i Viken, som igjen representerer Vikens 1450 idrettslag, sånn er det i de 10 andre idrettskretsene også. For å være valgbare må vi komme fra og være medlem i et idrettslag.

Bogerud sier at «vi kommer alle fra norsk idrett».

– Ta for eksempel den nye generalsekretæren i Norges idrettsforbund, Nils E. Aas. Han har vært generalsekretær i skøyteforbund, og han har vært styremedlem i Oslo idrettskrets. Sånn er det med de fleste av oss i norsk idrett: Jeg har for eksempel sittet åtte år i styret i Norges Håndballforbund.

– Men er det riktig at Viken skal ha like mange delegater som fotball, ski, håndball, skiskyting og ishockey til sammen?

– Husk at Viken har 1,2 millioner innbyggere og er det tidligere Akershus, Østfold og Buskerud fylker. Det er ingen som stiller spørsmål ved at stortingsbenkene for Akershus, Østfold og Buskerud slås sammen. Vi fra Viken er 5+4+4 fra de tidligere fylkene. Det samme gjelder andre sammenslåtte fylker. Og vi representerer 1450 idrettslag, 50 idrettsråd og 60–70 særkretser/regioner, sier Roar Bogerud.

– Men vil dere diskutere tingsammensetningen?

– Ja, men det blir ikke tema før ved idrettstinget i 2023.