Mellom rettsmøter og sitt private arbeid har advokat Birthe Eriksen, som er ekspert på varslingssaker, benyttet anledningen til å sette seg inn i saken mellom Strømsgodset og Henrik Pedersen, ut fra det som har vært skildret og beskrevet i media.
Hun er overrasket over at klubben ikke hadde på plass varslingsrutiner som var gode nok da dette skjedde. Samtidig benytter hun anledningen til å tenke på varslinger i en større sammenheng.
Hun mener et varslingssystemet i idretten kan innebære en risiko for at det blir brukt til noe annet enn hva formålet er, dersom det ikke blir etterfulgt av en ordentlig rettsprosess.
Klubbledere mener Godset-saken er en vekker
– Det er ikke sikkert at han har blitt behandlet fair. Særlig om de ikke har konkludert. Hvordan kan de det før de er ferdig med å behandle saken? Det er farlig om varslingsinstituttet brukes som et våpen for å kvitte seg med folk uten at de får en forsvarlig saksbehandling, sier hun.
– På generelt grunnlag, hva kunne blitt gjort annerledes i en slik sak?
– De burde ha permittert eller suspendert Pedersen en stund mens de undersøkte saken. Det er det som skjer i arbeidslivet med ledere der. Om ledere kan få sparken hos arbeidsgiveren sin etter varslingssaker, uten at saken er ferdig, kan de ende opp med feilaktige stempler som rasister, sexister og andre verre ting.
– Kan få alvorlige konsekvenser
Daglig leder i Trenerforeningen Teddy Moen er klar på at ethvert varsel må tas på alvor, og at arbeidsgiver plikter å forfølge varselet slik protokollen i arbeidslivet tilsier. Han er tydelig på at et velfungerende varslingssystem må være på plass i en profesjonell fotballklubb som har mange ansatte.
– Det er viktig å løfte en diskusjon rundt varslingsrutinene i fotball. Vi i Trenerforeningen er klar på at dersom et varselet er rettet mot en trener, så er treneren uskyldig til det motsatte er bevist. Det er arbeidsgiver som bærer ansvaret for at en slik prosess gjøres ordentlig og etterrettelig. Styret i Strømsgodset konkluderte med at det ikke var grunnlag for å hevde at Pedersen hadde opptrådd diskriminerende, og det gikk de ut med. I kjølvannet av dette kom det informasjon om flere varsler. Det er da arbeidsgiver må være forsiktig. For her kan det være en rekke ulike motiver for å fremme nye varsler, kanskje for å ramme treneren, sier Moen.
Han forteller videre at viktigheten av ethvert varsel er reelt og dokumenterbart. Han mener at når varsler presenteres anonymt og man ikke er kjent for nok detaljer rundt disse, må arbeidsgiver ta seg god tid og involvere alle parter til en etterrettelig og grundig prosess.
– Det må sette veldig strenge krav for at det er reelle varsel som kommer. Særlig i fotballen. Det er fort at man forhåndsdømmer folk, og det kan få alvorlige konsekvenser, sier han.
Han er ikke enig med Eriksen som mente Pedersen burde blitt suspendert fra jobben.
– Slik er ikke verden. Ingen fotballtrener kan suspenderes hvis det ikke foreligger et saklig grunnlag. Suspensjon kan benyttes ved grovt pliktbrudd, men husk at suspensjon er et virkemiddel som kan forsterke inntrykket om at en ansatt har gjort noe galt. Det kan igjen legitimere ytterligere forhåndsdømming av en fotballtrener.
– Ikke langt i fra det dummeste jeg har hørt
Christian Gauseth er kaptein for eliteserieklubben Mjøndalen. Han forteller at Mjøndalen har hatt en gjennomgang på varslingsrutinene i klubben, og at det er noe som jobbes med å formalisere i større grad. Han har lite tro på at det finnes ansatte som vil misbruke et varslingssystem som et våpen mot en annen kollega.
– I gruppene jeg har vært en del av, er det få spillere som har hatt agenda om å avsette eller ansette trenere. De har stort sett kviet seg for å involvere seg i slike spørsmål. At dette skal misbrukes i en spillergruppe er for meg latterlig. Det er ikke langt i fra det dummeste jeg har hørt, sier Mjøndalen-kapteinen og legger til:
– På alle arbeidsplasser er det viktig å ha et system for å hindre alle former for diskriminering. Det handler om at fotballklubber må bli voksne.
Som i Mjøndalen jobbes det også med rutiner i andre klubber i disse dager. Daglig leder i SK Brann, Vibeke Johannesen, er klar på at systemene må være så gode at man klarer å håndtere varslingssakene korrekt og at de ikke skal bli misbrukt.
– Det er viktig å være klar på det. Man må være konkret på sak og behandle varselet som kommer raskt. Omfanget og innholdet i saken vil være avgjørende for konsekvenser. Det er derfor viktig å ta det med en gang, og det er krevende å behandle varsler. Det kan bli brukt med feil motivasjon, men utgangspunktet bør uansett alltid være å ta det på alvor, sier hun.
Hun mener det må være tydelige avklaringer innad på arbeidsplassen om hva som ikke kan aksepteres. Hun tror det kan være forskjeller på hva ulike personer mener er akseptabelt, og at klubbene må jobbe for å skape et miljø der det er lett å si ifra når en mener noen går over en grense.
– Folk har ulike grenser for hva som er komfortabelt i ulike sammenhenger. Man kan ikke frykte varslingssystemet. Man må heller kunne avdekke avvik og motiv. Man skal tro på noen som kommer med et varsel for det er ikke alltid lett å gi beskjed om uakseptabel adferd. Man har et feil utgangspunkt om man ikke gjør det. Men det er også et ansvar hos varsler.
Godsets nye trenerduo: – Sett utenfra er Strømsgodset en klovne-klubb
Godset innrømmer rutinesvikt