– VG-serien har hjulpet til å synliggjøre problemet, sier president Adrian Stinessen Haugen i Norges Studentidrettsforbund som fremmet forslaget - som ble støttet av idrettsstyret.

  • Forslaget gikk på «alminnelig sannsynlighetsovervekt», det vil si 51 prosent sannsynlighet for skyld.

  • Det kom samtidig et benkeforslag på «klar sannsynlighetsovervekt», som er 75–80 prosent sannsynlighet for skyld.

  • Forslaget om 75–80 prosent sannsynlighet fikk flertall.

– Vi mener at det er nødvendig å senke bevisbyrden. Det nivået vi ligger på nå, er tilsvarende strafferetten. Det står ikke i stil med de sanksjonene vi har. Tap av medlemskap kan ikke jamstilles med fengsel. Vi ønsker at bevisbyrden skal være alminnelig sannsynlighetsovervekt, sier Haugen til VG.

I strafferetten i Norge heter det at det skal anses «hevet over enhver rimelig tvil at vedkommende er skyldig». Altså 99 prosent sannsynlighet.

Den kjente advokaten Gunhild Lærum representerer Norges Fotballforbund på idrettstinget. Hun er usikker:

– Bevisbyrde er et vanskelig tema. Vi skal tenke oss nøye om. Vi må finne løsninger der det ikke er mulig å skjule straffbare handlinger i idretten, sier hun til VG.

Reidar Bruusgaard, leder i NIFs påtalenemnd og generaladvokat, tok ordet i debatten:

– Dette er et ganske drastisk forslag. Vi går fra 99 prosent bevis til 51 prosent beviskrav. Jeg anbefaler klar sannsynlighetsovervekt - altså en sikkerhet på 75–80 prosent. Det gir en balansert løsning.

– Det handler om hvor sikker vi skal være for å dømme i idretten, sier Bruusgaard. Hans forslag fikk altså flertall.

Tomasz Edsberg, leder i NIFs domsutvalg, støttet Bruusgaard i debatten.

– Forslaget til studentidrettsforbundet går veldig langt, kanskje for langt.

– Målet er bedre å ivareta de som blir utsatt for kritikkverdige handlinger. Det er en god begrunnelse, men det er viktig å holde hodet kaldt. Rettssikkerheten er et viktig prinsipp.

Her kan du bla deg gjennom VGs serie om seksuelle overgrep i idretten

– Dette er å bevege fra grøft til grøft, men det finnes også en middelvei, sier Edsberg - og anbefalte som Bruusgaard «klar sannsynlighetsovervekt».

– For å ha en trygg idrett må vi senke den terskelen for at våre barn kan delta i en idrett der de føler seg trygge. Hvis vi har en trener som mest sannsynlig har gjort noe treneren ikke skulle ha gjort, så risikerer barn fortsatt å møte den samme treneren som har utnyttet dem, sier Adrian Stinessen Haugen i studentidrettsforbundet.

FORSLAGSSTILLER: Adrian Stinessen Haugen, leder i studentidrettsforbundet. Foto: Ole Kristian Strøm / VG

TV 2s kommentator Mina Finstad Berg - som også har erfaring fra justis-politikken - mener at det er en riktig vei å gå å senke beviskrav:

– Idrettens ekstremt strenge beviskrav gjør det nesten umulig å ta skikkelig tak i en del saker der trenere utsetter mindreårige for trakassering og overgrep. Når man skal ligge på den samme linjen som den norske strafferetten, ender man opp med situasjoner der det er så godt som umulig å ha gode nok bevis. Det er helt riktig at rettsstaten Norge har så høye beviskrav, fordi de kan kaste folk i fengsel. Idretten er noe helt annet - der skal de bestemme om folk er skikket til å være trenere for barn og unge. Jeg mener at sannsynlighetsovervekt bør være naturlig nivå i idretten.