– Veldig spesielt. Veldig emosjonelt. Jeg har ikke sluttet å gråte, sier verdensmesteren til VG, en halvtime etter hun sikret soleklart bestetid på tirsdagens 10 kilometer i fristil foran Frida Karlsson og Ebba Andersson.

Etter Diggins’ store gullbragd var konkurrentene hennes fulle av beundring.

Litt på grunn av den årelange kampen for å stå øverst på podiet, men som har latt vente på seg. Tirsdag hadde hun nemlig sin 28. individuelle start i et mesterskap siden debuten i Oslo-VM for 12 år siden.

– Jeg blir rørt. Jeg tror hele skiverden unner henne det, kommenterer Tiril Udnes Weng, som selv ble nummer 12.

Men like mye beundring var det for hvordan det amerikanske laget, med Diggins i spissen, lever under sesong.

– Jeg hadde gått under, sier Frida Karlsson, vel vitende om at USA reiser til Europa i forbindelse med verdenscupåpningen i Finland i november. Der blir de gjennom hele sesongen. Dette VM-året har ikke vært noe unntak.

– Da tårene hennes kom (i målområdet), så var det første hun sa at hun skulle ønske mannen hennes var her. Det var ganske tøft å høre, sier Karlsson.

Tiril Udnes Weng er en del av et landslag som er kjent for å være litt hjemmekjære. Det er i hvert fall ingen som kan skilte med en slik reisebelastning som amerikanerne har.

– Det kan jo ikke sammenlignes. Jeg har ikke hjemlengsel. Men vi har vært borte i en måned nå og vi gleder oss til å komme hjem i senga vår. De (amerikanerne) er jo borte i fire måneder. Det må være slitsomt. De får jo aldri pakket ut av baggen og roet ned, sier hun.

Jessie Diggins tilbringer hele sesongen i Europa og sender mange tanker hjem over Atlanterhavet. Hun savner ektemannen Wade Poplawski (36). De to giftet seg sist vår.

– Jeg har vært på reise siden november. Sånn har det vært i 10 år. Det er hardt. Derfor er det så godt å kjenne på den kjærligheten fra ham og min familie, beskriver hun og fortsetter:

– Jeg har allerede fått snakket med mannen min. Det var virkelig spesielt.

10 kilometeren ble ingen god dag sett med norske øyne. Silje Theodorsen hadde ingen god dag og endte på en 24. plass. Langt bak gullvinner Diggins.

Tiril Udnes Weng ble bare nummer 12, mens Anne Kjersti Kalvå og Ingvild Flugstad Østberg var med i medaljekampen halvveis. Men den norske duoen tapte stort den siste halvdelen og måtte gi tapt for både Karlsson og Andersson.

– Jeg synes det er mye bra i dag, og jeg er fornøyd med at jeg kan være med der oppe og kjempe. Kroppen blir bedre hver dag, men det er kjipt med en fjerdeplass, sier Kalvå til VG.

– Ingen artig plassering, men er ikke et par sekunder unna pallen så det er ikke surt sånn sett, sier Østberg, som har vært på pallen i to renn i verdenscupen denne sesongen.

Da gjorde spesielt en ting godt etter dagens renn.

– Diggins går et kjempeløp. Deilig at i hvert fall noen tar knekken på svenskene, sier Kalvå til VG.

Det samme tenkte Udnes Weng.

– Det er litt deilig at det ikke blir gull til Sverige, sier hun.

HVA SKJER I VM I DAG? I VGs nye sportskalender får du oversikt over alt av sport